Marsvinets helse

Marsvinet (Cavia porcellus) er et rolig dyr som tilhører gruppen gnagere. Det kommer fra Andesfjellene i Sør- Amerika hvor de lever i åpne gressbevokste områder. De gjemmer seg i naturlige sprekker eller i hull som er forlatt av andre dyr. Marsvinene er sosiale og lever ofte i grupper. De er vegetarianere og leter etter mat på sen ettermiddag, tidlig kveld.

Marsvinet ble domestisert av indianerne i Peru. Marsvinet ble av indianerne brukt som mat og som offerdyr til Inkagudene. På 1500-tallet ble marsvinet fraktet til Europa med Nederlandske oppdagelsesreisende. På 1700-tallet ble marsvinet brukt som forsøksdyr, og dette blir marsvinet fortsatt brukt som. Marsvinet er et favorittdyr for barn på grunn av deres rolige temperament, at de er enkle å passe på, at de er renslige og stille. Marsvin blir vanligvis rundt 4 år, men enkelte kan bli opp til 6-7 år gamle.

Marsvin

Gjennom en selektiv avl finnes marsvin nå i en rekke farge- og pelsvarianter. Fire grunnvarianter ses relativt ofte – korthåret marsvin som har kort pels på hele kroppen; abessinier som har virvler i sin korte strie pels; silkemarsvinet som er et stort marsvin med middellangt silkeaktig hår; og Peru- marsvinet som har svært langt silkeaktig hår. Alle disse typene er vanlige som kjæledyr.

Fôret

Mat av god kvalitet samt ferskt rent vann må alltid være tilgjengelig. Det viktigste å tenke på når det gjelder fôring av marsvin er at de er beitende dyr, dvs. først og fremst gressetene dyr. Dessverre tillater ikke det norske klimaet at marsvinet beiter ute hele året, så på vinteren må vi gi marsvinet høy. Høy bør alltid finnes i fri tilgang og bør utgjøre minst 80 % av den totale kosten. Resten bør utgjøres av blandede C-vitaminrike grønnsaker samt eventuelt litt marsvinpellets og frukt. Man må være svært forsiktig å ikke gi etter for marsvinets stadig økende lyst på godsaker. Kosten skal bestå i minst 80 % høy på grunn av marsvinets helse. Det er du som bestemmer hva marsvinet skal spise.

Fôr ikke med kaninpellets istedenfor marsvinpellets. De har ikke samme næringsinnhold. Til forskjell fra kaniner og de fleste andre dagdyr, så krever marsvin et høyt innhold av folinsyre og C-vitamin i fôret. Marsvinfôr er derfor spesielt rikt på disse næringsstoffene, noe kaninpellets ikke er. Legg merke til at pellets betyr pellets og ikke betyr gnagerblandinger. Gnagerblandinger inneholder i tillegg til pellets også frø, cornflakes osv. som inneholder alt for mye fett i forhold til hva et marsvin tåler.

Til forskjell fra de fleste dagdyr så kan ikke marsvin produsere sitt eget C-vitamin, de må få det fra en ytre kilde. Marsvinspellets er tilsatt den nødvendige mengden C-vitamin. Merk deg at C-vitamininnholdet i pellets halveres etter 6 ukers kald, tørr lagring. På grunn av dette anbefaler vi at du gir ytterligere C-vitamin tilskudd i form av en kvart appelsin daglig (fordelt på flere måltid) eller i form av oppknuste C-vitamintabletter direkte på maten.

Dersom du skal gi marsvinet tillegg til den daglige kosten er det viktig at du introduserer dette tilskuddet gradvis. Begynn med små mengder og øk på til ønsket mengde i løpet av 14 dagers tid. Dette for at marsvinets fordøyelse ikke skal forstyrres

Noen C-vitaminkilder for marsvinet er appelsin, kål, persille, spinat, paprika, brokkoli, tomat og kiwi. I små mengder!

De vanligste feilene i marsvinets fôring er for liten høymengde, For stor mengde energirik lettfordøyelig mat, samt for lite C-vitamin i kosten. Disse ”enkle” feilene kan gi alvorlige sykdommer som for eksempel tannfeil, leddsmerter og trommesyke.

All mat skal gis i tunge keramikkskåler som forhindrer både at marsvinet velter det eller tygger på det. Skålen skal være tilstrekkelig høy for å holde strø og avføring utenfor maten, men lav nok til at marsvinet kommer til maten

Vann gis enklest med en vannflaske. Marsvinet kan lett forårsake at vannet blir forurenset eller at flasken blir tett ved å tygge på tappepunktet og ved å føre matbiter inn i tappepunktet. Det er derfor viktig at alle mat- og vannbeholdere rengjøres daglig.

Håndtering

Marsvin er vanligvis rolige, ikke-aggressive dyr. De er ikke kjent for å bite eller kjempe mot håndtering. Vanligvis protesterer de ved å lage en høy pipende- syngende lyd. De kan gjøre motstand når man løfter dem eller holder dem fast. Vær svært forsiktig så marsvinet ikke skades ved håndteringen. Marsvinene skal holdes med begge hendene, den ene hånden under brystet og buken, den andre skal støtte bakbenene. Voksne og fremfor alt drektige marsvin skal holdes svært forsiktig, men med fast hånd med god støtte.

Buret

Burets utseende og møblering begrenses bare av eierens oppfinnsomhet og budsjett. Det finnes ikke kun en rett måte å oppstalle marsvin på. Det viktige er at man har marsvinets beste i tankene.

Marsvin kan oppstalles i bur av rustfritt stål, plast eller glass. Tre skal ikke brukes da bur av tre er vanskelig å rengjøre. I tillegg er bur av tre bur som fort blir ødelsgt av en gnager. Iddelt sett skal et bur ha en åpen side for ventilering. Vær derfor forsiktig med å bruke akvarium som bur til gnagere. Buret må være rømningssikkert, fri for skarpe hjørner og andre tenkbare farer. Buret bør ha minst 50 x 60 cm gulvflate per marsvin. Avlsdyr bør ha det dobbelte av plassen. Pass på at andre husdyr som hund eller katt ikke får til å åpne buret.

Underlaget må bestå av rent, ikke-giftig, absorberende materiale som er lett å skifte ut. Det beste er å bruke fleece som underlag. Fleece er vaskbart, og dersom marsvinet skulle finne på å tygge på det så løsner kun korte tråder. Det er ingen fare for at lange tråder skal sette seg fast i tarmen. Økostrø er lettvint og et brukbart materiale. Avispapir kan brukes under buret for å fange opp væske. Bunnmateriale som høvelspon eller sagspon er mindre bra ettersom de ofte tisser mye og det kan i verste fall samle seg flis rundt hannens kjønnsorgan, noe som kan forårsake hudinfeksjon.

Prøv å rengjøre daglig i marsvinburet! Det er svært vanlig at marsvin får ulike sykdomsproblem på grunn av dårlig burhygiene. Vanlige hygienerelaterte problem er rennende øyne og nese på grunn av irriterende stoffer fra urinvåte bunnmaterialer, samt sår på undersiden av bakbeina på grunn av kontakt med fuktig irriterende bunnstrø.

Miljøet rundt marsvinets bur er også viktig. Marsvinene trives best om de får bo på en rolig plass beskyttet fra direkte sollys og fra kalde fuktige områder. Marsvin trives best på en tørr kald plass med tilstrekkelig ventilasjon. Drastiske forandringer i miljøet skal unngås, fremfor alt må høy temperatur og høy luftfuktighet unngås. Siden marsvin er nattdyr må de få ha rolige stunder på dagtid så de får hvilt seg.

Siden marsvin er sosiale dyr kan flere marsvin bo sammen. Hanner og hunner kan bo sammen. Nye hanner sloss iblant dersom de settes sammen med en hunne. Eldre dominante dyr kan tygge på underlegne dyrs ører eller hår.

Avl

Hunnen blir kjønnsmoden ved 5-6 ukers alder, mens hanen oftest blir kjønnsmoden først ved 8-10 uker. Hunnens brunstsyklus varer 14-19 dager. Perioden hun er mottagelig for hannen for parring er bare 8-15 timer under denne perioden. Hun begynner ofte med en ny brunst innen noen timer etter fødselen – hun kan altså die et kull samtidig som hun er drektig med neste kull.

Det viktigste å huske på når det gjelder marsvinsavl er at hunnen må bedekkes mellom 4-7 måneders alder om hun i fremtiden skal brukes i avl. Om den første parringen skjer senere enn denne tiden, så ses iblant alvorlige og iblant livstruende problem ved fødselen. Årsaken er at marsvinets bekken vokser i hop i denne tiden, og dermed blir fødselsveiene trangere og forhindrer fostrene fra å passere lett. Marsvinhanner skal være minst 4 måneder gamle før de brukes i avl. Hunnene kan brukes i avl opp til 3-4 års alder, mens hannen kan brukes så lenge han orker, det vil si ofte hele livstiden.

Drektigheten varer mellom 63 og 70 dager. Drektigheten er kortere for store kull, og lengre for små kull. Drektighetstiden er forholdsvis lang sammenlignet med andre gnagere.

En drektig marsvinhunn har ofte en kraftig forstørret buk i slutten av drektigheten. Kroppsvekten kan faktisk fordobles. Det er vanskelig å vite når tidspunktet for forløsningen er inne ettersom hunnen ikke bygger noe bo. Den siste uken av drektigheten kan man ane at bekkenet blir breiere. Dette er den viktige bekkenseparasjonen, som om den ikke inntreffer leder til fødselsvansker. Om bekkenet ikke separeres, hvilket skjer hos hunner som er befruktet etter 7 måneders alder, så kan naturlig fødsel bli umulig å keisersnitt vil bli nødvendig.

En ukomplisert fødsel tar vanligvis ca 30 min, med ca 5 min mellom hver unge. Kullstørrelsen varierer mellom 1 og 6 marsvinbarn, vanligst 3-4. Dessverre er aborter og dødfødsler ikke uvanlig hos marsvin.

Ungene er svært velutviklede ved fødselen. De veier mellom 50-100 gram og har full pels. Ungene fødes til og med med tenner og med åpne øyne. Mødrene lager ikke noe bo, de sitter når ungene dier. Ungene kan spise fast mat og drikke rett etter fødselen, men det anbefales at ungene får die til de er 3 uker gamle for så å avvenne dem.

Sykdomsproblemer

Forvokste tenner

Et marsvin med tannproblemer vil ofte bli våt i pelsen under haka og på halsen på grunn av konstant spyttrenning. Marsvinet spiser dårligere og har problemer med å tygge fiberrike fôrslag som høy. Iblant blir følgen av dette løs avføring pga. fibermangelen. Årsaken til dette er at marsvinets kinntenner er forvokste. Oftest ses dette hos eldre (2-3 år gamle) marsvin. Den vanligste årsaken til forvokste tenner er for liten høy/gressmengde. Rikelige mengder høy og gress er et absolutt krav for at marsvinet skal tygge på rett måte og slite tennene tilstrekkelig og beholde passformen. En annen, men uvanlig årsak er medfødt bittfeil, for eksempel underbitt. Overvokste tenner forårsaker skader på marsvinets tunge, hvilket i sin tur leder til ubehag i forbindelse med spisingen, avmagring og etter hvert hvis behandlet for sent til en livstruende situasjon.
Veterinær må oppsøkes så snart dette problemet mistenkes. Diagnosen bekreftes gjennom munninspeksjon og/ eller røntgen. Problemet repareres ved at de forvokste tennene slipes ned, noe som vanligvis krever narkose. Arbeid med tenner i munnen på et marsvin er vanskelig pga den ekstremt lille munnåpningen. Etter dette inngrepet må marsvinet ofte tvangsfôres til det begynner å spise på egen hånd igjen.

Det finnes ingen permanent løsning eller korrigering av detta problem. Gjentatte tannkontroller og nedslipninger er vanligvis nødvendig. Marsvin med bittfeil skal ikke anvendes i avl ettersom tilstanden ofte er arvelig.

Skjørbuk (C-vitaminmangel)

Marsvin kan ikke danne C-vitamin selv, men er avhengig av en ytre kilde for å få nok av dette viktige vitaminet. Mangel på tilstrekkelig mengde C-vitamin i fôret fører til skjørbuk. Symptomene på detta inkluderer dårlig appetitt; svulne smertefulle ledd og bekken; uvilje mot å røre seg; dårlig utvikling av bein og tenner; spontane blødninger, fra tannkjøtt, i ledd og i muskulatur. Om sykdommen ikke behandles kan den være dødelig. Spesielt for raskt voksende unger og drektige hunner.

Kommersielt marsvinfôr har tilskudd av tilstrekkelig mengde C-vitamin. Du må huske at feilaktig lagring og håndtering av pellets fører til at de taper C-vitamininnholdet raskt. Til og med ved riktig lagring i kalde, tørre omgivelser så taper pellets halve C-vitaminmengden på 6 uker! Det er altså viktig at du alltid gir tilskudd med C-vitamin.

Kontakt veterinæren ved første tegnet på skjørbuk, for å stille diagnosen og for å sette inn behandling tidsnok. Marsvinet må behandles tidlig med tilskuddsvitamin i maten, vannet eller ved injeksjon for å behandle sykdommen.

Hårtygging

Hårløse flekker i huden er vanlig hos marsvin. Hårtygging er bare en av mange årsaker till dette. Denne uvanen opptrer da marsvin tygger på andre, underlegne marsvins pels. Det dominante marsvinet kan skilles ut ved at den har normal pels. Det finnes ingen annen behandling for dette enn å skille marsvinene. Om et enkelt marsvin tygger av seg sin egen pels kan dette være et tegn på for fiberfattig kost.

Tap av hår, eller tynn pels, kan ses pga en mengde andre årsaker. Det er et vanlig fenomen hos hunner som anvendes gjentatte ganger i avl, eller hos svake nyavvente unger. Vissa soppsykdommer og parasittinfeksjoner forårsaker også håravfall.

Heteslag

Marsvin er svært utsatte for heteslag, spesielt de marsvinene som er overvektige og/ eller langhårete. Miljøtemperaturer over 30 grader, høy luftfuktighet (over 70 %), utilstrekkelig med skygge og ventilering, trengsel, og andre ytre stressfaktorer bidrar til å forårsake heteslag. (Ikke et vanlig fenomen i Narvik, men ikke usannsynlig på campingtur og biltur).

Tegn på heteslag kan være at marsvinet peser, slever, er svakt og uvillig til å røre seg, kramper, og i verste fall dødsfall. Om symptomene kjennes igjen i tidlig stadium er det mulig å behandle. Marsvinet skal sprayes med kaldt vann, bades i kaldt vann. Så snart førstehjelpen er gjort må veterinær tilkalles.

Man kan forebygge heteslag ved å sikre marsvinet tilstrekkelig med skygge og god ventilering. Dessuten kan kaldvann sprayes mot buret og/ eller en vifte stå på over en isbeholder, og rettes mot buret.

Lungebetennelse

Lungebetennelse er en av de vanligste bakterielle sykdommene hos marsvin. Luftveisinfeksjoner forårsakes av mange virus og bakterier. Mange av disse bakteriene finnes i luftveiene hos klinisk friske marsvin. Ved tilfeller med stress, dårlig fôring, og dårlig stell, kan dyret bli angrepet av disse vanlige bakteriene. Symptomene på lungebetennelse er pustevanskeligheter, flodd fra nese og øyne, sløvhet og manglende appetitt. I visse tilfeller ser plutselige dødsfall uten forvarsel.

Iblant kan marsvinet ha infeksjon i mellom- eller indreøret samtidig med luftveissykdommen. I disse tilfellene ses symptomer som ustøhet, skjevstilt hode, sirkelgang i en retning, eller at marsvinet ruller rundt og rundt.

Når et marsvin viser disse symptomene må veterinær oppsøkes. En bakteriedyrkning fra nese og/ eller hals hjelper veterinæren å velge rett antibiotika. Aggressiv antibiotikabehandling sammen med allmenn understøttende behandling (tvangsfôring, væske, vitaminer) kan kreves for å få sykdommen under kontroll. Dessverre er det tross riktig behandling ofte umulig å bli kvitt den sykdomsforårsakende bakterien.

Trommesyke

Om marsvinet fôres med for fiberfattig fôr, dvs. for lite høy, og for feit kost, gnagerblanding, brød etc. kan dette føre til at mage- tarm motorikken avtar og kanskje til og med stopper helt. Da blir mage og tarm raskt gassfylt, noe som fører til smerte for dyret og er livstruende om dyret ikke raskt blir veterinærbehandlet. Det første tegnet på begynnende trommesyke er at marsvinet ikke gjør fra seg like mye som vanlig eller ikke overhodet, samt at det eter mindre eller ikke i det hele tatt. Marsvin bruker også å bli uvillige til å røre seg og lettirriterte. Dersom disse symptomene opptrer bør veterinær alltid kontaktes umiddelbart ettersom sykdomsforløpet kan være raskt og kan lede til dyrets død innen et par timer.

Tredeputeinfeksjon

Symptom kan være svulne føtter, halting og uvilje mot å røre seg. Det første tiltaket er å forbedre burhygienen og å endre burunderlaget. I tillegg kan det bli nødvendig å behandle føttene hos veterinær. Lokal behandling med antibiotika og bandasje trenges ofte. Behandlingen må ofte vare over lang tid for å få effekt. Dessverre fører problemet mange ganger til leddinfeksjon.

Ytre parasitter

Lus og skabb er marsvinets vanligste parasitter. Lus er små, vingeløse, flate insekter som lever i pelsen. Både voksne lus og egg kan finnes fast på hårstråene. Skabb er mikroskopiske spindellignende dyr som invaderer de øverste lagene i huden. Marsvinets lus og skabb angriper ikke mennesker.

Skabbinfeksjon er vanligvis alvorligere enn lus. Marsvinets skabb, Trixacarus cavie, forårsaker alvorlige problem. Denne skabben lever i hudens ytre lag og forårsaker intensiv kløe og omfattende håravfall. Iblant kan de finnes uten kløe hos dyret, men i stedet finnes håravfall og skorper i huden. I andre tilfeller er infeksjonen og irritasjonen så alvorlig at dyret klør seg til alvorlige sår, stresser, springer og sirkler ustanselig. Skabb er den vanligste årsaken til kløe hos marsvin. Skabb kan smitte fra foreldre til ungene og det kan ta år før skabben utarter seg hos ungene. Marsvinet trenger derfor ikke å ha hatt kontakt med andre voksne marsvin i voksen alder for å få skabb.

Behandlingen består i 2-4 injeksjoner med ett spesielt antiparasittært legemiddel (Ivomec) med ca 2 ukers intervall.

Lusinfeksjoner pågår ofte uten synlige ytre symptomer. Ved kraftig infeksjon ses intensiv kløe og en del håravfall. Skorper på og rundt ørene ses iblant. Marsvin har to typer bitende lus. Begge irriterer og skader hudens ytre, og livnærer seg på kroppsvæsker som utsondres via de ytre hudsårene som lusa gir forårsaker.

Veterinæren din kan bekrefte diagnosen ved å undersøke pelsen samt ved å mikroskopere hårstråene fra marsvinet ditt. Behandlingen består vanligvis i badning med en antiparasittær sjampo.

Ringorm

Ringorm forårsakes av en soppsykdom som kan angripe oss mennesker. Unge marsvin er vanligvis mer følsomme enn voksne. Ringorm hos marsvin ytrer seg oftest som flekkvis håravfall i ansikt, på nesen og på ørene. Huden kan i disse partiene være flassete.

Følsomhet for antibiotika

Marsvin er svært følsomme for enkelte typer antibiotika. Av denne grunn skal du aldri forsøke å behandle marsvinet på egen hånd uten å ha konsultert en veterinær. Mange antibiotika som er ufarlige for andra dyr har vist seg å være dødelig for marsvin, enten om de gis i munnen eller i injeksjonsform. Dessuten kan til og med visse lokalbehandlingspreparat, for eksempel salver, gi alvorlige skader.

Den viktigste mekanismen bak denne farlige effekten er at antibiotika dramatisk endrer den normale mikrobebalansen i magetarmkanalen. I tillegg til at legemiddelet påvirker den sykdomsfremkallende bakterien i kroppen, så påvirker det også de normale, «snille», bakteriene i marsvinets fordøyelsessystem. Marsvin har et svært følsomt fordøyelsessystem, så alle forandringer i dette kan forårsake en kaskade av hendelser som fører til alvorlig sykdom eller dødsfall. I tillegg til å forårsake ubalanse i bakteriefloraen så kan disse forandringene føre til dannelse av skadelige kjemiske produkter i marsvinets kropp. Andre antibiotika forårsaker direkte toksiske effekter mot marsvinet uten først å forstyrre fordøyelsessystemet.