Identifikasjon og ID- merking

Det å eie en hest er et stort ansvar og den blir, akkurat som et hvilket som helst annet kjæledyr, raskt en del av familien. Det ville være fryktelig hvis den forsvant eller ble stjålet. Uten sikker identifikasjon er sjansene for å finne igjen en bortkommen hest eller ponni svært små. I løpet av kort tid kan hesten din være mange hundre kilometer hjemmefra. Det finnes forskjellige måter å gi hesten permanent identifikasjon på, for å hjelpe med til å forhindre tyveri og for å hjelpe til i ettersøkningen etter hester som blir borte eller blir stjålet.

Valgmuligheter

Før du velger deg en identifikasjonsmetode bør du tenke igjennom hvilke kriterier som passer best til din situasjon. Alle metoder har fordeler og ulemper. For eieren er permanent identifikasjon et ubestridelig bevis på at du eier hesten.

Identifikasjon

Permanent merking, muligheter som finnes:

  • Frysemerking – dette er en av de mest populære metoder i utlandet, til identifikasjon og bevis på eierskap. Det finnes gjerne et nasjonalt register hvor alle hestene som er frysemerket blir registrert etter deres firesifrede nummer, individuelle detaljer, og opplysninger om eieren. Alle opplysninger som finnes i et slikt register er tilgjengelige for politi over hele landet, for å hjelpe dem med å spore opp hester som har forsvunnet eller har blitt stjålet.
    Frysemerking innebærer at et jern som er avkjølt til en meget lav temperatur plasseres på et område hvor pelsen er barbert vekk, gjerne på venstre side av salleiet. Hvis hesten er lys i fargen eller er fra Australia eller New Zealand merkes den på skulderen. Hesten føler visstnok ingen smerte. Prosessen medfører at pigmentet i hårene forsvinner, og at de derfor blir hvite når de vokser ut igjen. Hvis hesten allerede er lys i fargen holdes jernet normalt på i lengre tid, og dette fører til at området blir helt hårløst. Hesten kan nå kjennes igjen av flere enn eieren, også av andre mennesker som eventuelt vil komme i kontakt med den hvis den blir stjålet, f.eks. hestehandlere, auksjonsholdere, og politiet. Det er likevel viktig at et område som har blitt frysemerket holdes klippet da en lang pels medfører at merkingen er vanskeligere og noen ganger umulig å avlese. Frysemerker kan også manipuleres eller skjules.
  • Brennmerking – dette er sannsynligvis den eldste formen for identifikasjon. Det brukes et glohett jern, og i motsetning til ved frysemerking vokser hårene ikke ut igjen overhodet. Dette brukes stadig hos noen innfødte ponniraser, f.eks. New Forest ponnier, og også varmblodshester som Dansk varmblod og andre raser i Europa. Hver rase har sitt eget særpregede merke samt et identitetsmerke.
  • Hovmerking – dette identifiserer en hest til en spesifikk adresse. Prosedyren må gjentas 2-3 gange om året. Jernene er merket med postnummeret i det området hesten oppholder seg. De brukes så av smeden etter behov til å brenne postnummeret inn i hestens hover. Områdenummeret brennes inn på den venstre hoven og den lokale koden brennes inn i den høyre hoven slik at hele postnummeret kan leses fra venstre mot høyre når man står framfor hesten. Forhovene og bakhovene brennes vanligvis annenhver gang ettersom hovene vokser ut.
  • Leppetatoveringer – disse plasseres på innsiden av overleppen. Leppetatoveringer hos hest, i motsetting til hos mennesker, holder kun i 4-5 år da de gradvis blekner med tiden. Denne metoden anvendes mye i USA, især hos fullblodshester.
  • Mikrochips – en hest kippes på samme måte som en hund eller katt. Mikrochips er små rør på størrelse med et riskorn. De injiseres under huden nederst på halsen med en vid kanyle og blir liggende der resten av hestens liv. En skanner som føres over hestens kropp sender ut et magnetisk felt som leser av en kode på 15 sifre eller bokstaver som finnes lagret i kippen. Denne koden viser seg automatisk på en skjerm, og eieren kan identifiseres v.h.a. denne koden og kontaktes gjennom en database. Dette unike nummeret og detaljer om hesten/ponnien vil bli oppbevart permanent på mikrochipdatabasen. Samtidig med at hesten kippes fyller eieren ut et registreringsskjema. Hesten får så et pass som inneholder identitetsnummeret og andre viktige opplysninger om den. Når hesten først har blitt registrert vil eieren også motta et sertifikat. Denne merkingen er vanlig i Norge. Du kan kontakte dyrlegen din for å få flere opplysninger om hvordan du får hesten din mikrokippet.

Ikke-permanent identifikasjon:

  • Identifikasjonsskjemaer – et «Identifikasjon av Hest» skjema kan brukes til å gjøre fortegnelse over forskjellige aspekter av din hests bygning, utseende og individuelle tegninger. Bruk diagrammet til å merke av eventuelle spesielle avtegn, arr, virvler, o.s.v. Dette krever imidlertid at du har orden i papirene dine og alltid har hestepasset tilgjengelig. Ta fargebilder av hesten med både sommer- og vinterpels fra alle vinkler, og ta især hensyn til hvilke som helst av de spesielle merker hesten eventuelt måtte ha som vil kunne være spesielt verdifulle i forbindelse med å identifisere den. Hvis du er usikker hjelper dyrlegen deg gjerne med å fylle ut skjemaet. Identifikasjonsskjemaer brukes av Jockeyklubben, i NRF- pass, i vaksinasjonssertifikater, forsikringsbeviser, og i forbindelse med kjøpsundersøkelser. De må da være utfylt av en autorisert dyrlege.

Andre muligheter

Det finnes andre metoder til å identifisere en hest, men disse anvendes normalt i forbindelse med andre former for identifikasjon. Blodtyping og DNA analyser kan også anvendes hvis det ikke lykkes å identifisere en hest/ponni v.h.a. andre metoder.

Forholdsregler for å unngå at hesten blir stjelt

Overvei følgende:

  • Opprett en «Hestevakt» i nabolaget/i stallen. Hvis folk er generelt årvåkne rundt hestenes sikkerhet vil de være mer tilbøyelige til å være på utkikk etter eventuelle tegn på mistenksom adferd.
  • Sørg for at stallen/gårdsplassen/paddocken alltid er i forsvarlig stand. Sørg for at gjerdet rundt beitet eller paddocken er i god stand. Bruk forsvarlige låser eller alarmer om mulig – det kan fås alarmer til bruk på beitet. Sikkerhetslys som skrur seg på ved bevegelse utenfor porten er også en god form for avskrekkende middel.
  • Sørg for at du ser til hesten din regelmessig, minst to ganger om dagen. Forsøk å variere tidene for disse besøkene slik at en tyv ikke kan være sikker på hvor eller når du vil dukke opp igjen.
  • Hvis hesten er på beite bør du ikke etterlate grimen ved porten, dette vil bare gjøre det lettere for en eventuell tyv.

Dersom uhellet skulle være ute

Hvis hesten din blir stjålet bør du straks melde det på den nærmeste politistasjonen og fortelle dem alt du kan om hvordan hesten har forsvunnet eller om tyveriet. Hvis hesten har noen form for identifikasjon bør du gi dem detaljerte opplysninger om dette. Hvis hesten står på en stall på en hestepensjon bør du la eierne straks få vite hva som har skjedd, og kontakt en eventuell hestevakt. Hvis hesten hadde noen form for permanent identifikasjon bør du sørge for å kontakte det firmaet som hesten er registrert hos, de vil så kontakte alle de sannsynlige stedene hvor man vil kunne kvitte seg med en hest for deg. Du bør også opplyse forsikringsselskapet ditt om at hesten din har blitt borte eller har blitt stjålet. Når du har gjort dette kan du kontakte alle som bor i nærheten, og forhøre deg om en eller annen har hørt eller sett noe mistenkelig. Fortell det til alle dine «hestevenner» – nyheter sprer seg hurtig, og dette vil muligens beskytte andre hester mot tyver i området. Hvis nyhetene sirkulerer blant de rette menneskene kan det kanskje nå frem til en som har hørt eller vet noe om hesten din.