Kombinasjonen av rett ernæring og rett nivå av arbeid bør holde hesten din i god kondisjon. En hests kondisjon vil avhenge av rase, alder, og hvor mye arbeid den utfører. Før du bestemmer deg for hvordan du skal fôre hesten din er du nødt til å finne ut om den allerede er i normalt hold eller om den bør gå ned i vekt eller legge på seg.

God kondisjon

Hos en hest i god kondisjon vil en se følgende:

• En fast hals uten fettlag, men pass på at du ikke forveksler fettlaget med god halsmuskulatur.
• Ribbenene bør være godt dekket men man bør kunne kjenne dem – man må ta høyde for hestens pels.
• Det bør ikke være en langsgående fettpolstring over ryggmuskulaturen og man bør kunne kjenne ryggraden.
• Hestens kryss bør være velavrundet med et dekke av fett, men bekkenet bør kunne kjennes der huden er tynn.

Sørg for at du studerer hesten nøye før du bestemmer deg for holdet. Det finnes tabeller som kan brukes til å bestemme hestens hold, og disse kan være svært behjelpelige.

Sammensetning av dagsrasjon

Et velbalansert fôr er absolutt nødvendig for å holde hesten glad og sunn. Et korrekt fôr vil sørge for at hestens pels, hud, knokler, muskler og hover forblir sunne. Et sunt fôr vil også sikre at hesten din forblir i god helsestand og har masser av energi. Hestekost består av fem hovedbestanddeler:

• Vann: hester bør alltid ha rent, friskt vann til rådighet. Behovet varierer mellom 20 liter/dag og 90 liter/dag, avhengig av arbeidsbelastning, hvor mye fôr hesten har spist, omgivelsestemperaturen, osv.
• Energi: energi er et brennstoff som fås i form av karbohydrater, f.eks. stivelse fra havre, bygg osv. og fra fordøyelig fiber fra gress og høy. Fett anvendes også som en konsentrert energiforsyning. Fett og fordøyelige fibre frigir energien langsomt, mens energien fra stivelse frigis meget hurtig.
• Protein: dette er nødvendig for å vedlikeholde og danne sunt vev i kroppen, som f.eks. muskler. Protein fås fra gress, høy eller silofôr.
• Mineraler: blant de viktigste mineraler er: kalsium, fosfor, magnesium, natrium, klor og kalium. Også livsnødvendige sporstoffer som f.eks. kobber, sink og selen er påkrevd, men i mye mindre mengder. Hesten får alle disse mineralene hvis den gis anbefalt mengde av et ferdigblandet for.
• Vitaminer: friskt gress er en av de viktigste kildene for vitaminer, og de fleste behov oppfylles hvis hesten har tilgang til silofôr eller beite av god kvalitet. Det er oftest vitamin A som tilsettes fôr som supplement for å hjelpe til å gi god ytelse og vekst. Vitamin E tilsettes også ofte for å unngå muskeldegenerasjon. Vitamin B brukes dessuten som supplement til hester som er i arbeid, for å gi energi. Høy mister vitamininnholdet i løpet av de 6 første månedene etter at det er blitt høstet.

Hestens fôr bør baseres på høy eller gress. Der finnes to typer, nemlig:

• Erteblomstfamilien: alfalfa, kløver, osv. Disse inneholder mer protein, kalsium og kalium enn gress.
• Gress: det finnes mange typer, de har lavere innhold av næringsstoffer enn planter i erteblomstfamilien, men er stadig viktige som del av en velbalansert kost.

Høy kan ha svært varierende næringsverdi, avhengig av når i vekstperioden gresset blir høstet og hvordan det blir tilberedt. Det kan derfor være lurt å sende inn prøver til analyse for å finne ut av kvaliteten, før man beregner en fôrplan.

For å sikre sunn kost er det nødvendig å supplere med kraftfôr for å forsyne hesten din med de næringsstoffer som ikke finnes i gress, høy, osv. av dårlig kvalitet. Dette er spesielt viktig om vinteren når hesten har bruk for ekstra energi for å holde varmen: når ekstra høy eller ensilasje ikke er tilstrekkelig bør det gis mer kraftfôr for å vedlikeholde kroppsvekten. Kommersielt blandede former for fullfôr/ kraftfôr er meget vanlige, disse er på forhånd sammensatt av mange innholdsstoffer for å gi en velbalansert kost. Blant disse er:

• Alminnelige korntyper, f.eks. havre, bygg.
• Gressmel.
• Soya.
• Vitaminer/mineraler konsentrert i pilleform.
• Fiberkilder.
• Hvete.
• Havre.

Ved foring med høy av svært god kvalitet vil hesten trenge lite tilskudd i form av kraftfôr.

Beregning av fôrrasjon

Først og fremst bør du finne ut hvor mye hesten din veier. De vanligste måtene å gjøre dette på er:

Vekt: dette er den mest nøyaktige metoden. Vekt finnes normalt på dyrehospitaler, i veddeløpsstaller og på stutterier.

Målebånd: en enkel og effektiv metode. Hesten måles med båndet omkring kroppen rett bak skuldrene og tett ved forbeinene. Båndets ender overlappes og vekten kan avleses, dette bør gjøres når hesten puster ut. Målebånd kan kjøpes i de fleste rideutstyrsbutikker og fôrforretninger. Det finnes forskjellige bånd laget spesielt til ponnier og hester.

Når du vet hvor mye hesten veier er det neste å vurdere hvor mye arbeid han utfører. Det finnes fire hovedkategorier:

Vedlikehold: hester og ponnier i hvile.

Lett arbeid, dette omfatter:

• Alminnelig ridning i terreng 1-2 timer/dag
• Dressur for begynnere.
• Sprangridning for begynnere.
• Oppvisning for begynnere.

Moderat arbeid, dette omfatter:

• Distanseritt (opp til 80 km).
• Dressur på mellomnivå.
• Sprangridning på mellomnivå
• Veddeløpshester (arbeid i hurtig kort galopp).

Hardt arbeid, dette omfatter:

• Avansert dressur.
• Distanseritt (opp til 160 km).
• Hester som brukes til jakt (1-2 dager i uken).
• Veddeløpshester i full trening/ point-to-point/ steeplechase/ galopp.

Nå kan du beregne hestens fôrbehov etter nedenstående tabell for å finne den beregnede mengde fôr og grovfôr avhengig av hestens vekt.

Samtidig må man ta hensyn til at en hingst trenger noe mer fôr enn en vallak, samt at en varmblodig hest trenger noe mer fôr enn en kaldblodig hest eller ponni i samme vektklasse. Vi kan hjelpe til med å utarbeide individuelle fôringsregimer som tar hensyn til de spesielle behov som hesten din har.

Fôringstips.

• Fôr lite og ofte. Fordøyelsessystemet er ikke innrettet for å kunne klare mer enn rundt 2.3 kg kraftfôr i et enkelt måltid, så det kan bli nødvendig å fôre store hester i hardt arbeid minst tre ganger om dagen.
• Tenk ut en fôringsrutine hesten din kan venne seg til – hester er vanedyr.
• Hvis du får bruk for å endre fôret bør dette gjøres over en periode på 7-10 dager så hestens fordøyelsessystem kan venne seg til endringen uten at det oppstår bivirkninger eller reaksjoner. Ethvert nytt fôr bør blandes med det gamle fôret, mengden av det nye fôret økes og mengden av det gamle reduseres i jevne forhold over de 7-10 dagene.
• Gi mye høy eller ensilasje, især om vinteren når gresset ikke har den næringsverdien det har om sommeren. Dette vil også hjelpe hesten med å holde varmen. Unngå muggent eller meget støvete høy. Hvis du ønsker kan høyet legges i bløt i høyst 20 minutter før det fôres, hvis det ligger i bløt i lengre tid vil det begynne å miste næringsverdi. Jo bedre kvalitet grovfôr du gir hesten din, jo mindre blir risikoen for at hesten vil lide av problemer med fordøyelsen.
• Det er viktig å gi hesten en salt- eller mineralstein.
• Du bør ikke fôre hesten din umiddelbart før eller etter den mosjoneres, gi den ca. en time til å hvile seg og kjøle seg ned. Dette gjelder også i forbindelse med å gi vann etter mosjon.
• Hvis hesten din ikke drikker nok vann kan den bli dehydrert eller få kolikk pga. forstoppelse, især om vinteren når vannet er kaldt. Dette kan unngås på forskjellige måter:
  – Oppvarming av vannet for hester som står på stall, hvis mulig.
  – Gi et fuktig fôr, f.eks. silofôr eller sukkerroemasse som har ligget i bløt, for å øke inntaket av vann.
  – Sørg for å slå hull på eventuell is i drikkekar for hester som holdes ute om vinteren og sørg for at hesten kan få vann mer enn et sted i paddocken for å unngå at områdene omkring karene blir mudrete og ubehagelige for hesten å gå på.
  – Tilsett litt salt til hestens fôr.

Fôring for prestasjon

• Sprintprestasjon: høy 8 timer i forveien, så sulte.
• Langdistanse: jevnlig foring med høy og kraftfôr både før og under anstrengelsen.