Vaksinasjon

Hester er mottakelige for en rekke sykdommer. Vi har heldigvis mulighet til å beskytte hesten mot noen av disse ved hjelp av vaksinering.

Derfor bør vi vaksinere

Vaksinasjon er å gjøre kroppen i stand til å forsvare seg mot spesifikk sykdom.

Vaksinering utføres ved at en sprøyter svekkede, drepte eller deler av de sykdomsfremkallende mikroorganismene inn i hesten hvorpå hestens immunsystem reagerer og danner et forsvar mot fremtidige angrep fra de samme mikroorganismene.

Et vaksinasjonsprogram vil sikre at hesten din får maksimal beskyttelse mot disse alvorlige og noen ganger dødelige sykdommene. Et vaksinasjonsprogram består oftest i to innledningsvaksiner med kort mellomrom og deretter årlige revaksineringer. Det er viktig å følge vaksinasjonsprogrammet da hestens beskyttelse svekkes over tid.

Vaksinering

Noen hesteeiere forsøker å spare penger ved å redusere antall vaksinasjoner eller ved å la være å vaksinere og håpe at hesten holder seg frisk. Risikoen for hesten er åpenbar. For eieren sin del kan det fort bli dyrere å la være å vaksinere enn hva prisen for vaksinasjon er. Dersom hesten din skulle bli smittet med hesteinfluensa eller stivkrampe så kan behandlingen fort bli mange ganger dyrere enn hva selve vaksinasjonsprogrammet koster. Da behandling av disse alvorlige sykdommene ofte er vanskelige kan utfallet i verste fall bli at hesten stryker med. Samtidig med vaksinasjon får hesten din også en generell helseundersøkelse som er fornuftig å foreta årlig.

Norsk rytterforbund, Det norske travselskap og Galoppforbundet bestemmer at hester som skal delta på arrangementer skal være vaksinert mot hesteinfluensa. Samtlige sier at det maksimalt kan være 3 måneder mellom de to grunnvaksinasjonsinjeksjonene. Sidene skal hestene vaksineres minimum en gang i året.

Dette vaksinerer vi mot

I Norge vaksineres det rutinemessig mot hesteinfluensa og stivkrampe (tetanus). Det er mulig å vaksinere mot ringorm. Ved utbrudd av virusabort (herpes) anbefales virusabortvaksinasjon av drektige hopper. Det finnes andre vaksiner, men disse er ikke aktuelle å bruke i Norge.

Tetanus (stivkrampe)

Tetanus forårsakes av en bakterie som heter Clostridium tetani. Denne finnes i jord og angriper hesten gjennom forurensede sår. Selv små sår kan gi bakterien grobunn, og da bakterien trenger fra 7- 21 dager for å forårsake sykdom har såret vanligvis grodd da de første tegnene på sykdom oppdages. I tilfeller hvor sykdom har inntruffet har eierne ofte ikke observert sår eller de har regnet dem som så små at de har trodd at de var ufarlige. Tetanus smitter ikke mellom hester.

Symptomene på tetanus er:

  • Mild stivhet i nakke og bein som etter hvert gjør at hesten vegrer seg mot bevegelse.
  • Kramper i hode og nakkemusklene som gjør at hesten får vansker med å tygge, neseborene utvider seg og hesten ser skrekkslagen ut.
  • Falsk smil – munnvikene trekkes langt tilbake.
  • Ørene står rett opp.
  • Skjelvinger som kan utvikle seg voldsomt og bre seg over hele kroppen ved knappe bevegelser eller brå lyder.

Omkring 90 % av uvaksinerte hester som får stivkrampe dør en dessverre smertefull død. Det gis intensiv veterinærbehandling, overvåkning og god pleie i minst 6 uker for de få hestene som klarer seg. Men de færreste som behandles klarer seg. Ofte er det av dyrevernmessige årsaker anbefalt å avlive.

Equine influensa (hesteinfluensa)

Dette er en høyt smittsom sykdom som angriper respirasjonssystemet hos hest. Sykdommen forårsakes av ulike varianter av influensavirus. Hestene smittes enten ved direkte kontakt med andre hester, eller indirekte gjennom infisert miljø og luft. Smittede hester viser symptomer på sykdom 1- 3 dager etter smitte. Dette er grunnen til at sykdommen sprer seg så raskt.

Symptomene på influensa er:

  • Feber opp til 41oC i 1- 3 dager (ofte uoppdaget).
  • En stygg, tørr plutselig oppstående hoste som varer i 3 uker eller lengre.
  • Klar utflod fra nesen som etter hvert endrer seg til tykk grønn- gul utflod.
  • Svakhet.
  • Tapt matlyst.

Sykdommen kan utvikle seg til livstruende bronkitt eller lungebetennelse. De hestene som kommer seg etter influensaen kan forbli svekket og mer mottakelig for fremtidige nye lungeinfeksjoner.

Influensautbrudd settes ofte i sammenheng med arrangementer som samler mange unge hester.

Risiko ved vaksinering?

Nei, vaksinering er ikke farlig. De svært få rapporterte bivirkningene har stort sett bestått i små reaksjoner på injeksjonsstedet og svake muskelstivheter.

Risikoen for at hesten din kan bli alvorlig eller dødelig syk av stivkrampe eller influensa er mye større enn risikoen for bivirkninger ved vaksinene.

Vaksinasjon av drektige hopper

Stress bør unngås ved vaksinasjon av høydrektige hopper, da det er kjent at det alltid er en viss risiko forbundet med vaksinering i denne perioden.

Vaksinasjon av syke hester

Bare friske hester skal vaksineres. Dette er et prinsipp som håndheves for sikkerhets skyld.

Forholdsregler etter vaksinering

Du bør unngå kraftige og stressende anstrengelser for hesten din 24 til 48 timer etter vaksineringen. Dette vil redusere risikoen for bivirkninger av vaksinen.

Hester med sprøyteskrekk, finnes det andre alternativ?

Nei – det er viktig å sikre at hesten blir vaksinert. Veldig små kanyler blir brukt og vaksinasjonen tar bare noen få sekunder. Veterinæren din er vant til å vaksinere hester og har triks på lager for å avlede hestens oppmerksomhet. NB: Opplys veterinæren om at hesten har sprøyteskrekk dersom du vet om dette!

Vaksinasjonsprogram

Influensa vaksinering

Norsk rytterforbund, Norsk travselskap og Galoppforbundet krever at hesten din for å kunne delta i stevner må være vaksinert mot hesteinfluensa etter et bestemt vaksinasjonsregelverk. Disse bestemmelsene varierer litt fra vaksineprodusentenes anbefalinger. Så lenge du ligger innenfor rammen av vaksineprodusentenes anbefalinger er du også trygg på at du ligger innenfor hestesportens regelverk. Men husk på å ikke la det gå over 365 dager mellom hver revaksinasjon. Da må du grunnvaksinere på nytt igjen.

Vaksineprodusentenes influensavaksineanbefalinger:

Grunnvaksinering: 2 injeksjoner med 28- 42 dagers mellomrom.
Første revaksinering: Halvt år etter siste grunninjeksjon.
Påfølgende vaksineringer Årlig, dersom ikke smittepresset er høyt. Da anbefales halvårlig.

Norsk Rytterforbund, Norsk travselskap og Galoppforbundets influensavaksinekrav:

Grunnvaksinering: 2 injeksjoner med 21- 92 dagers mellomrom
Første revaksinering: Halvt år etter siste grunninjeksjon.
Påfølgende vaksineringer Innen 365 dager *

* Dersom det går over 365 dager kreves ny grunnvaksinering.

Stivkrampevaksinering

Det er ingen krav til stivkrampevaksinering for å delta på stevner, men for hestens skyld bør du vaksinere den mot stivkrampe!! (Se egen artikkel om stivkrampe)

Vaksineprodusentene anbefaler:

Grunnvaksinering: 2 injeksjoner med 28- 42 dagers mellomrom.
Påfølgende vaksineringer Tredjehvert år

Drektige hopper bør revaksineres i løpet av de siste 4 til 6 ukene av drektigheten da dette gjennom morsmelka vil gi føllet en viss grad av beskyttelse de første 6 til 12 ukene etter føllingen. Føll kan vaksineres fra 3- 4. måneders alderen.

Vaksinasjonsprogram

I realiteten betyr informasjonen ovenfor at en grunnvaksinerer med kombinert influensa og tetanusvaksine to ganger med 4- 6 ukers mellomrom. Deretter revaksineres med influensavaksine et halvt år senere. Siden vaksinerer en to påfølgende år med ren influensavaksine for så å vaksinere det tredje året med kombinasjonsvaksine. Dette fortsetter man med hele livet.