Ilderen, Mustela putorious, er den eneste domestiserte arten i mårfamilien. Blant ilderens ville slektninger finner vi røyskatt, mink, stinkdyr og oter. Ilderen ble temmet for rundt to tusen år siden, og ble da brukt til jakt på gnagere og hare. Ilderen brukes fortsatt til harejakt flere steder i Europa. På slutten av 18oo- tallet ble ilderen introdusert som kjæledyr. De siste 10 årene har populariteten økt dramatisk. Dessverre har ilderen fått rykte på seg til å være hissig, upålitelig og illeluktende. En velstelt og velholdt ilder er en nysgjerrig, leken og vennlig kamerat.
En ilder trives ofte svært godt i selskap med andre ildere, og faktisk også sammen med hund og katt. Det kan være problematisk å ha ilder sammen med fugl, små gnagere eller reptiler.

Fysiologi

En ildertispe går drektig i 42- 44 døgn. Kullstørrelsen varierer mellom 2- 17 valper, med et gjennomsnittstall på 8. Valpene er født døve og med gjenlukte øyne. Øynene åpnes og de begynner å høre ved 3- 5 ukers alder. Melketennene kommer frem ved rundt 2 ukers alder, og de kan begynne å spise fast føde på samme tid. Valpene kan vanligvis avvennes til kun fast føde ved rundt 6- 8 ukers alder. Valpene preges sterkt i løpet av de første levemånedene, og bør få så mye sosial trening som mulig i denne perioden for å bli trivelige familiedyr.
Valpene er fullvokst ved 4- 6 måneders alder, hannene blir større enn hunnene. Begge kjønnene gjennomgår periodiske vektforandringer. Det er ikke uvanlig at en ilder øker kroppsvekten sin med 30- 40 % på høsten ved å skaffe seg ett fettlager under huden. Dette fettdepotet forsvinner på våren. Periodisk vektforandring er uvanlig hos ildere som kun bor inne.
En ilder blir vanligvis rundt 7 år gammel, men enkelte individer kan bli opp til 10- 12 år.

Fôring

Mat

Ilderen er strikt kjøttetende. Det er vist at ildere kun kan utnytte aminosyrer fra kjøttproteiner og ikke klarer bryte ned aminosyrer fra vegetabilske produkter. Det er vanlig å anbefale kvalitetskattemat til ildere, da katter og ildere etter dagens viten har ganske like næringsbehov.
Mye av kattmaten som selges i kolonialvarehandelen inneholder mye vegetabilske proteiner. Dette er derfor ikke bra mat for en ilder. Det er viktig å studere innholdsdeklarasjonen nøye. Fôret bør inneholde mellom 32- 38 % animalske proteiner. Et fôr med proteinnivå over 40 % kan være skadelig for nyrene.

Ilderen har også behov for et høyt fettinnhold i maten, innholdet bør ligge mellom 20- 30 %. De fleste kvalitetskattefôrene inneholder mellom 18- 21 % fett. Dette gjør at det kan være fornuftig å tilsette enkelte fettsyrer i maten. En diett med for lavt fettinnhold kan gi en tørr, matt pels og kløende hud.

Maten må gis tørt dersom ikke medisinske grunner tilsier noe annet. Ilderen må ha tilgang til maten hele døgnet. Dette fører bare en sjelden gang til fedme.

En ilder må ha kontinuerlig tilgang til mat og vann på grunn av dyrets raske stoffskifte.

Vann

Rent ferskt vann skal alltid være tilgjengelig, og kan gis enten i en vannflaska eller i en tung keramikkskål. Ildere liker å leke med vannet og snur gjerne opp ned på vannskåla.

Vitaminer

Om ilderen din får et høykvalitetsfôr trenger du ikke å tenke på å gi vitamintilskudd. Ved visse sykdommer kan det hende veterinæren anbefaler vitamintilskudd.

Matrester

Kokt kjøtt og egg er å anbefale som godteri for ildere. Gi ikke noe som inneholder bein. Mange ildere liker en liten bit av frukt og grønnsaker, men gi dette i svært sparsomme mengder da ilderen ikke kan bryte ned vegetabilske proteiner og fiber. Dersom ilderen får for mye frukt og grønnsaker kan dette gi diaré. En tommelfingerregel er at en ikke gir mer enn en teskje med frukt og grønt i løpet av en dag.

Gi aldri matrester som inneholder mye sukker! Ilderen spiser nesten ikke sukker i det hele tatt i naturen, og fôring med sukker er en stor påkjenning på kroppen. Fôring med sukker kan føre til diabetes som er svært vanskelig å behandle.

Fettsyretilskudd

Som nevnt har ilderen et stort behov for fett i maten. Det kan være lurt å gi fettsyretilskudd som er beregnet til katter. Gi 1/8- 1/4 teskje per ilder per dag. En kan også gi 1 teskje med rent hønsefett eller oksefett daglig.

Hårballer og kattemalt

Det er svært vanlig med hårballsproblematikk hos ildere. Dette viser seg spesielt på dyr som har passert 1 års alder. For å fjerne hårballene kan det bli nødvendig med kirurgi. Det er enklere å forebygge hårballer ved å gi ilderen kattemalt. Dette er et middel til katter som smører tarmen uten å forårsake diaré. Middelet smaker godt og når ilderen først har lært å spise det så spiser den gladelig det den trenger.

Miljø

Ilderen er nysgjerrig av natur og kan ta seg gjennom meget små hull. Det er viktig å ildersikre hjemmet før du tar din første ilder med hjem. Steng alle hull som er større enn 2,5 cm i diameter som leder til plasser du ikke vil at ilderen skal gå. Pass på at ilderen ikke får mulighet til å ta seg ut gjennom vinduer og ventiler. Kontroller åpninger rundt rør og ledninger med mer. Visse valper er så små at de kommer seg under dører.

Ilderen er så stille at du vanligvis ikke hører den når den nærmer seg. Det er lett å trampe på dem. Nysgjerrigheten til ilderen setter dem ofte opp i farlige situasjoner, så de trenger tilsyn. Det er ikke uvanlig at ildere havner i vaskemaskiner da de har ei forkjærlighet for å balle seg inn i tøy når de skal sove. Det er lurt å trene opp ilderen din til gode vaner!

Det kan være lurt å ha et stort bur til ilderen som den kan bo i når du ikke er hjemme eller når du er for opptatt til å ha et øye til den.

Soveplass

La ilderen få ha et avskjermet hjørne som den kan sove i. Hvis den ikke får sin egen rolige plass vil den uavbrutt lete etter et sted den kan sove i fred.

Tissekasse

Ildere kan trenes til å bli nesten husreine. En liten kasse med lave kanter skal plasseres i det hjørnet som ilderen har valgt til toalett. Du kan bruke kattesand eller pelletert strø i kassen. Det største problemet ved å velge kattesand er at mange ildere vil legge seg i sanda. Dette tørker ut pelsen og gjør den skjør og matt. Ildere dekker ikke til urin og avføring, så det er viktig å rengjøre kassen ofte for å redusere luktproblemet. Dersom ilderen har tilgang til hele huset kan det være fornuftig å sette ut flere kasser, da det viser seg at ilderen ikke leter etter tissekassen dersom den vil gjøre fra seg.

Leker

Ikke gi ilderen gummileketøy. Ilderen liker å tygge på og svelge gummi. Gummi kan forårsake alvorlige tarmforstoppelser og dette er ikke en uvanlig dødsårsak. Legg deg ned på fire å se etter ting som ilderen kan finne på å bruke til leketøy. Du bør fjern disse sakene for å lage et ildersikkert hjem.

Sikre leketøy for ilderen er nylonbein, bordtennis- og golfballer, små bokser, papirposer, tomme doruller og tørkepapirruller. Følg med at ikke ilderen får til å tygge løs biter fra lekene.

Vaksinering

Ildere må vaksineres mot valpesyke da dette er en sykdom som gir nesten 100 % dødelighet hos ilder. Selv om ilderen kun bor inne kan du ta med deg viruset med klær eller sko. Valpen skal sprøytes 2 ganger med 4 ukers mellomrom, deretter 1 gang i året.

Ilderlukt

Ilderen danner et oljeaktig sekret på huden. Dette sekretet har en svært sterk lukt hos den voksne ukastrerte hannen og hunnen. Lukten kontrolleres av kjønnshormoner, så kastrering reduserer lukten. En viss lukt kan skilles ut fra analkjertlene, men denne lukten kjenner en bare dersom ilderen blir skremt. Da blåser den rein analkjertlene på samme måte som stinkdyret. Det er forbudt å operere bort analkjertlene på ildere i Norge dersom det ikke foreligger en medisinsk grunn til dette.

Medisinske problemer

Bad

Bading av ilder må kun gjøres med en skånsom sjampo beregnet til dyr. Ilderen behøver ikke å bades mer enn en gang i måneden maksimum. Hyppig bading fjerner viktige fettstoffer i huden og pelsen og gjør at huden kan bli tørr og kløende.

Kastrering

Kastrering av ilderhunn og hann gjøres da dyret har blitt kjønnsmodent, ved 6- 8 måneders alder. Ved å kastrere hunnen reduseres risikoen for dødelig blodmangel. Kastrasjon av hannen reduserer risikoen for eventuell aggressiv adferd mot andre hanner i forbindelse med brunstperioder. Kastrasjon reduserer i tillegg den spesielle ilderlukten.

Dødelig blodmangel hos hunner

Når ilderhunnen kommer inn i brunst så er hun vanligvis brunstig helt til hun blir paret. En ser at ilderhunnen er i brunst ved at kjønnsleppene svulmer veldig opp. Etter parring eller ved at hunnen tas ut av brunst med hormoninjeksjon så vil kjønnsleppene få tilbake normal størrelse etter ca. 2- 3 uker. I brunstperioden er nivået av kjønnshormonet østrogen svært høyt. Dette kan føre til at beinmargen som lager blodceller stopper denne produksjonen. Dersom dette får utvikle seg så langt at en ser ytre symptomer på blodmangel så er som regel behandling nytteløs.
Tilstanden kan forhindres ved å kastrere dyret før første brunst. Ved rundt 6 måneders alder. Dersom ilderen kommer i brunst før denne tid kan hun fortsatt opereres mens hun er i brunst.

Dersom du ønsker å bruke ilderen din i avl, men ikke ønsker å avle på den neste brunsten, så kan man gi en et par hormoninjeksjoner som tar henne ut av brunsten. Hormonbehandlingen kan ikke innledes før etter ca 10 dager ut i brunsten. Hunnen får ny brunst ca 40- 50 etter dager etter behandlingen. Dersom du ikke har tenkt å bruke hunnen i avl så bør du kastrere henne. Hormoninjeksjoner kan i lengden være skadelig for henne.

Forkjølelse og influensa

Ildere er svært følsomme for menneskers forkjølelser og influensa. De viser samme symptomer som mennesker. Nesen renner, øynene renner, de kan nyse eller hoste samt vegre seg for å spise i flere dager. Iblant kan ilderen få diaré. Dersom denne er blodig bør du ta kontakt med veterinær. Ved ukomplisert influensa kreves vanligvis ingen medisinering. Følg allikevel med og kontakt veterinær dersom du er i tvil om hva som pågår.

Valpesyke

Ilderen er svært følsom for valpesyke. Dette er en dødelig sykdom som også rammer hunder. Sykdommen ytrer seg oftest først med appetittløshet kombinert med kraftig varig flodd fra nese og øyne. Senere ses ofte utslett under haka og i lysken samt at tredeputene blir kraftig fortykket. For å beskytte ilderen mot den fryktede sykdommen bør den vaksineres. Dette gjøres ved 6- 8 ukers alder, fulgt av revaksinasjon 3- 4 uker senere. Deretter revaksineres årlig.

Fremmedlegemer i magesekk og tarm

Som tidligere nevnt spiser ildere gjerne på gummi, og de har også lett for å danne hårballer. Andre ting ildere er kjent for å sette fast er myke plastting, bomullsdotter, bein og håndklær. Symptomene på at noe har satt seg fast i fordøyelseskanalen varierer med hvor det har satt seg fast. Det kan være gradvis avmagring, sløvhet, brekninger, tjærelignende avføring og nedsatt appetitt. Dersom du ser noen av disse symptomene hos ilderen så bør du få den undersøkt hos veterinær fortest mulig.

Hjertefeil, kardiomyopati

Dette er en sykdom som ses både hos ilder, hund og katt. De fleste rammede ildere er hanner over 3 år. Sykdommen kan allikevel ses hos begge kjønn i alle aldre. Symptomene kan innledningsvis bestå i redusert appetitt og litt tyngre pusting enn normalt. I senere stadier får ilderen store problemer med å puste, og den kan bli rundere i buken på grunn av væskeansamling. Med en tidlig diagnose kan ilderen behandles med hjertemedisin.

Svulstsykdommer

Ilderen tilhører de dyreslag som har en svært høy frekvens av svulstskdommer. Studier i USA har vist at av ilder over 3 år så har ca 30 % svulster av en eller annen type. De vanligste svulsttypene er:

Insulinom: insulinproduserende svært små svulster i bukspyttkjertelen. Det økte insulinnivået fører til at ilderen får vanskeligheter med å regulere blodsukkernivået. Symptomene er først meget svake, en ser muskelsvakhet, trøtthet eller økt sleving og vasking av munnen med forbeina. Senere ses eksempelvis skjelvinger i muskulaturen, ustøhet, avsvimning og i utartete tilfeller kramper. Med tidlig diagnostisering kan medisinsk behandling forbedre livskvaliteten for ilderen. Sykdommen lar seg ikke fjerne, da svulsten nesten alltid har spredd seg til andre organer før diagnosen stilles.

Binyresvulst: hormonproduserende svulster i det ene eller begge binyrene. Dette fører til økt produksjon av kortison og kjønnshormoner. Vanlige symptomer hos hunner er at kjønnsleppene svulmer og ilderen viser brunstoppførsel til tross for tidligere kastrasjon. Hos begge kjønnene ses ofte fortynnet pels som kan bli tørr og glansløs. Huden blir skjørere og klør. Bakbeina blir etter hvert tynnere som følge av tapt muskelmasse. Magen kan bli rundere pga økt fettavsetning. Diagnosen kan stilles ved hjelp av en blodprøve. Behandlingen er medisinsk eller kirurgisk. Man kan ved operasjon forsøke å fjerne det ene, eller iblant begge binyrene for på denne måten å redusere hormonproduksjonen. Velger man medisinsk behandling så kan man gi hormonbehandling en gang i måneden som demper kroppens egen hormonproduksjon. Sykdommen innebærer vanligvis ikke smerte for dyret. Ved hjelp av godt stell kan ilderen leve godt i flere år til tross for sykdommen.

Lymfosarkom: dette er en svulst i de hvite blodcellene (lymfocyttene), som enten kan finnes kun i blodet (leukemi), eller i ett eller flere indre organ. Ved den siste formen leder ansamling av forandrede lymfocytter till en ødeleggelse av det rammede organet, og endelig til redusert funksjon. Sykdommen kan ramme ildere i alle aldre. Symptomene varierer med hvilket organ som rammes. Diagnosen kan ofte stilles med en blodprøve eller også en benmargsprøve. Sykdommen lar seg ikke behandle.