Akuttilfeller – skal jeg ringe dyrlegen?
Alle hesteeiere vil på et eller annet tidspunkt måtte ringe dyrlegen på grunn av at hesten er utsatt for et akuttilfelle. Det er absolutt nødvendig å vite hvordan en skal reagere i slike situasjoner før de oppstår og samtidig vite hvor man skal ringe for å få hjelp. Uansett om det er midt på natta eller midt på dagen, dersom du tror hesten din er alvorlig skadet eller syk så må du ringe veterinæren. Dersom du er usikker på alvorlighetsgraden bør du også ringe.
Hva er et akuttilfelle?
For det første må du kjenne hesten din og vite hva som er normalt for den. Merk deg temperament og vaner i ulike situasjoner, hvor mye spiser, skiter og urinerer den? Hvordan er den normale holdningen og beinstillingen?
Normalverdier hos en voksen hest
- Temperatur: 37,5 °C – 38 °C Tilkall veterinæren dersom temperaturen nærmer seg 39 ºC.
- Respirasjon: 8-20 pust per minutt.
- Puls: 30-50 slag i minuttet, avhengig av størrelsen på hesten. En liten hest har raskere puls enn en stor. Spør dyrlegen om hvordan du tar pulsen på hesten din.
Hvis en eller flere av disse verdiene er utenfor normalen har du en god indikasjon på at noe er galt med hesten din.
Forholdsregler
Vær forberedt!
Det er svært viktig at alle som har ansvaret for en hest har de nødvendige opplysningene dersom uhellet skulle være ute. Disse opplysningene er:
- Telefonnummeret til veterinæren din.
- Forsikringspolisenummeret dersom hesten er forsikret.
- Navn og telefonnummer til venner og naboer som kan hjelpe til mens du venter på veterinæren.
- Heng gjerne opp disse opplysningene i stallen.
Førstehjelpsutstyr
Lag et førstehjelpsskrin og oppbevar det på en ren, tørr plass i stallen. Førstehjelpsskrinet bør inneholde:
- Termometer.
- Bomull/Gamgee bandasje.
- Kompresser og gasbind i assorterte størrelser.
- Bandasjer.
- Skarpe sakser.
- Antiseptisk krem eller salve.
- En helt ren bøtte.
- Håndklær og såpe.
Husk på å undersøke holdbarhetsdatoen på krem og salver, eventuelt medisiner.
Ringe dyrlegen?
I flere tilfeller må dyrlegen ringes øyeblikkelig. Pass på å gi førstehjelp!! Førstehjelp handler om å gi livreddende hjelp og hjelp som reduserer smerte og eventuell forverring av skade til veterinæren kommer. Tilstander som krever akutt behandling inkluderer:
- Sår og andre traumatiske skader.
- Kolikk.
- Forfangenhet.
- Alvorlige haltheter (når hesten vegrer seg fra å ta støtte på foten).
- Krysslammelse.
- Astmalignende tilstander og tilstander som forhindrer normal respirasjon.
1. Sår
Sår inkluderer åpne kutt, skrubbsår og sparke/ støtskader.
Det første du må gjøre er å forhindre forverring av skaden: fang inn hesten og ro den ned. Dersom den kan gå, lei den inn i stallen. Få tak i hjelp slik at noen kan holde hesten mens du undersøker såret. Ikke gjør forsøk på å undersøke hesten uten hjelp da hester som lider av smertefulle tilstander er uforutsigbare. Du risikerer å komme til skade selv!!
Skyll såret i kaldt rent vann – dette rengjør såret samtidig som kulden medvirker at blødningen og eventuell hevelse reduseres.
Undersøk såret og ring veterinæren dersom du finner:
- Store blødninger. NB Sår på de nedre delene av beina kan blø mye. Legg på gasskompresser og bandasjer nøye slik at du stanser blødningen.
- Sår som bryter gjennom huden.
- Sår nær ledd.
- Et stort sår under knehøyde.
- Forurensede sår.
Hva må du gjøre før veterinæren kommer, eventuelt hva må du gjøre dersom såret er så ubetydelig at du slipper å ringe veterinæren
- Rens såret med rene gasskompresser og antiseptisk sårvæske, ikke bruk bomull da bomull legger igjen tråder som forstyrrer sårhelingen.
- Legg på litt sårkrem eller salve, ikke bruk spray eller pulver på dette stadiet.
- Bandasjer med en gamgee bandasje. Når du legger på bandasjer i områder hvor du forventer hevelser må du legge bandasjen på fast, men ikke for stramt da videre hevelse kan medføre økt trykk på blodkar og tilstoppelse av blodforsyningen.
Dersom det er et lite sår bør du la bandasjen sitte på i 3 til 5 dager. Følg allikevel nøye med på bandasjen og såret. Dersom såret væsker mye eller at du har den minste mistanke om at såret er infisert bør du rense såret på nytt igjen og bytte ut bandasjen. Du kan legge på sårpulver etter 3 til 5 dager dersom såret ser ut til å være godt i gang med helingsprosessen.
Dersom hesten ikke er stivkrampevaksinert så må en vaksinere hesten øyeblikkelig da dette kan gi noe beskyttelse.
2. Kolikk
Kolikk (buksmerter) har mange ulike årsaker. Noen tilfeller av kolikk kan løses gjennom enkel pleie av eieren, mens andre krever veterinært tilsyn. Noen ganger er operasjon eneste løsning. Dessverre vil ikke alle hester som får kolikk klare seg.
Symptomene på mild kolikk:
- Stamping eller skraping i jorden.
- Hesten dreier hodet for å kikke på flankene.
- Hesten sparker eller biter etter buken.
- Hesten strekker seg som om den ønsker å tisse.
- Rastløshet – hesten reiser seg opp og legger seg ned igjen med hyppige mellomrom.
Hvis hesten din kun viser tegn på mild kolikk:
- Fjern høy og fôr (ikke vann) og hold nøye øye med hesten. Det kan betale seg å måle temperatur, puls og respirasjonsfrekvens for hvert 30, minutt og notere disse.
- Det kan hjelpe og skritte langsomt med hesten i 5 minutter hver halve time da mosjon fremmer tarmens funksjon og samtidig medvirker til at hesten slapper av.
- Se etter skarpe gjenstander i boksen som vil kunne skade hesten hvis den ruller, og fjern disse. Legg inn mykt underlag i boksen.
- Tradisjonelt er hesteeiere gitt instruks om at de bør forhindre en hest med kolikk i å rulle seg. Hvis kolikken er mild og hesten din simpelthen ønsker å legge seg ned for å hvile så vil ikke dette gjøre noen skade.
- Dersom hesten utviser mer voldsomme symptomer og prøver å legge seg ned for å rulle bør dyrlegen tilkalles med en gang. På dette tidspunkt vil det å skritte med hesten forhindre den i fra å rulle seg. Det er allikevel sikrere for hesten og for deg selv om hesten ruller seg i boksen fremfor ute på gårdsplassen.
Gi aldri hesten din noen form for legemiddel (inkl. ormekur) med mindre dyrlegen har gitt deg instruks om det. Legemidler kan skjule symptomene og forhindre at en nøyaktig diagnose kan stilles.
Symptomene på alvorlig kolikk:
- Hesten svetter.
- Hesten ruller seg.
- Hesten sitter som en hund.
- Hesten legger seg på ryggen.
- Hesten er ikke i stand til å stå.
- Hesten puster hurtig (noen ganger med utspilte nesebor; normal respirasjon = 8-20 åndedrett per minutt).
- Forhøyet puls (over 52 slag per minutt).
- Rødfarging av tannkjøtt og øyne.
Hvis hesten din viser tegn på alvorlig kolikk:
- Kontakt dyrlegen med det samme og beskriv symptomene på kolikken og hvor lenge disse har stått på.
- Gi aldri hesten din noen form for legemiddel (inkl. ormekur) med mindre dyrlegen har gitt deg instruks om det.
- Utsett ikke deg selv for å komme til skade hvis hesten ruller seg – hold god avstand.
Behandlingen av kolikk er dekket mer omfattende i egen artikkel om kolikk.
3. Forfangenhet (laminitt)
Forfangenhet er en smertefull sykdom som i hovedsak rammer hovene. Forfangenhet er forårsaket av en forstyrrelse i den normale blodsirkulasjonen i hoven.
Utløsende faktorer for akutt forfangenhet
- Brå fôrskifter eller forspisning, (både det å skifte fra karrig beite til et saftig gressbeite og kraftfôrforspisning eller havreforspisning er spesielt skummelt)
- Alvorlig kolikk.
- Nylig hard trening på hardt underlag.
- Alvorlig infeksjon eller sykdom som forårsaker høy temperatur, for eksempel lungebetennelse, tilbakeholdt etterbyrd etter følling.
- Overbelastning av et bein på grunn av skade på det andre.
- Langtids behandling eller høydose behandling med steroider.
Symptomer på akutt forfangenhet:
- Halthet og bevegelsesvegring.
- Karakteristisk beinstilling – hesten flytter vekten over på bakbeina og strekker ut forbeina.
- Smerte i hoven når en visiterer den.
Dersom hesten din har noen av disse symptomene må du ringe veterinæren umiddelbart. Dersom du mistenker at hesten din har forspist seg bør du ringe veterinæren å fortelle hva den har forspist seg på og når den gjorde dette.
Hva du må gjøre mens du venter på veterinæren
- Sett hesten inn i en boks med mye spon eller papir slik at den står mykt.
- Oppmuntre hesten til å legge seg ned for å ta tyngden av beina.
- Fjerne fôret, men ikke fjern drikkevannet.
Behandlingen av forfangenhet er dekket mer omfattende i egen artikkel om forfangenhet.
4. Akutt halthet
Det finnes mange mulige årsaker til akutte ”ikke-vektbærende” haltheter som for eksempel enkle problemer som små hovinfeksjoner, for eksempel sømstikk, til alvorlige skader som beinbrudd og seneavrivninger.
Symptomer på alvorlig halthet
- Sår eller hevelser.
- Bevegelsesvegring.
- Vegring mot å sette vekt på et bein.
Kontakt veterinæren for råd.
Hva du må gjøre mens du venter på veterinæren
- Dersom hesten allerede er i stallen, hold den i ro der til veterinæren kommer.
- Dersom hesten er ute, hold hesten i ro i en lang tømme.
- Ikke gjør forsøk på å spjelke beinet.
- Ikke medisiner hesten.
5. Krysslammelse (Tying up, Rhabdomyolysis)
Dette er en tilstand som rammer musklene hos hesten. Den tilsvarer krampe hos menneske, men er mye alvorligere hos hest. Krysslammelse oppstår vanligvis etter at hesten har hatt noen få dagers hvile for så umiddelbart å bli trent intenst. Musklene lagrer da avfallsprodukter som melkesyre i stedet for å kvitte seg med disse.
Symptomer på krysslammelse
- Stivhet (vanligvis i bakbeina) som utvikler seg til fastlåsing som gjør at hesten blir helt ute av stand til å bevege seg.
- Musklene i bakparten er veldig harde og hesten viser tegn til smerte når en trykker på musklene.
- Svette og tegn på stress og intens smerte, skjelvende muskler.
- Misfarget urin, ofte rødlig.
Hva bør du gjøre?
- Avbryt treningen umiddelbart. Ikke press hesten til å gå, la den stå i ro.
- Legg et dekken over hesten eller sørg for å varme bakparten med varme håndklær for å bedre blodsirkulasjonen.
- Reduser mengden med energirikt fôr.
- Ring veterinæren.
6. Astmalignende tilstander og tilstander som forhindrer normal respirasjon.
Pusteproblemer eller astmalignende anfall kan forårsakes av allergiske reaksjoner overfor støv. Pusteproblemer kan oppfattes som svært alarmerende for eieren, men det er viktig å holde hodet kaldt i disse situasjonene. Det er enkle grep som kan utføres for å hjelpe hesten din gjennom anfallene.
Hva du bør gjøre
Ring veterinæren. Han eller hun vil foreslå at du gjør følgende før han eller hun kommer:
- Før hesten til et rent støvfritt oppholdssted, ofte greiest å følge hesten ut i paddocken.
- La hesten puste inn varm damp. Dette kan hjelpe til med å åpne luftveiene og kan roe ned hesten. Fyll en bøtte med varmt vann og drypp gjerne noen dråper med eukalyptusolje oppi. Pass på at hesten ikke drikker dette vannet!