Hamsterens helse
Hamster, Mesocricetus auratus, er en liten gnager med store kinnposer og kort hale. De har fått større og større popularitet som selskapsdyr og forsøksdyr siden 1930-talet. Den syriske hamsteren (gullhamsteren) lever vilt i Midtøsten og sørøst- Europa. I 1930 ble det fraktet et kull på 8 unger til daværende Palestina. Disse ble brukt til å avle frem forsøksdyr. I prinsippet stammer alle hamsterne som i dag selges som selskaps- og forsøksdyr fra 3 av disse ungene.
Farger
Siden avl i fangenskap startet, har flere farger og pelsvarianter oppstått gjennom selektiv avl. De 3 grunntypene som nå finnes er: den vanlige gullhamsteren, den fargede, korthårete hamsteren, og den langhårete teddyhamsteren. Alle 3 er populære som selskapsdyr, mens man til forsøksdyrformål fremfor alt holder seg til gullhamsteren.
Innimellom kan man støte på andre arter av hamster, men disse er mye mindre vanlig enn den syriske hamsteren. Den mindre, mørkbrune kinesiske hamsteren (dverghamsteren) brukes ofte i medisinsk forskning, og ses stadig hyppigere som selskapsdyr. Disse gjenkjennes på sin lille størrelse, samt mørkbrune farge med svarte bånd over ryggen. Den armenske (grå) hamsteren og den europeiske hamsteren er to andre arter som iblant brukes i forskningen, men som sjelden brukes som selskapsdyr. Den følgende informasjonen omhandler hovedsaklig den syriske gullhamsteren, da det er den mest populære arten.
Hamsteren lever vanligvis i 2-3 år. Den veier ca 100-150 gram.
Fôring
Hamsterens næringsbehov er ikke helt klarlagt. I vill tilstand lever dyrene av vekster, frø, frukter og insekter. Nåværende anbefalinger for fôring i fangenskap sier at man bør gi gnagerpellets med 15- 20 % proteininnhold. Frøfôr selges også som hamstermat, men dette skal bare brukes som tilskudd til pellets som skal være hovednæringen. Frøfôr inneholder store mengder fett som lett blir harskt om det lagres på feil måte. Dessuten, dersom man kun fôrer med frø så kan dette føre til fedme og mangelsykdommer. Andre tilskudd til dietten kan være sukkerfrie frokostblandinger, fullkornsbrød av hvete, pasta, ost, kokt kjøtt, fersk frukt og grønnsaker – alt i små mengder. Hamsterne spiser ca 12 gram mat daglig, og spiser det meste av dette på natta. Hamsterne lagrer ofte mat i hjørnet av buret. Dette gjør at det kan virke som om de spiser mye mer enn de egentlig gjør.
Vann kan gis i vannflasker. Dette minsker risikoen for at vannet skal bli forurenset. Pass på at flaskemunningen er så lav at hamsteren kommer lett til den. Hamsterunger krever spesiell oppsikt, sørg for at de virkelig er sterke nok til å drikke av flasken og at de når munningen. En hamster drikker ca 10 ml vann per 100 gram kroppsvekt, normal voksenvekt, daglig. Selv om dette bara er en liten del av det som er i vannflasken, så skal vannet byttes ut daglig, ikke bare når flasken er tom!
Håndtering
Hamstere som håndteres ofte fra de er unger blir vanligvis rolige og biter sjelden. De kan plukkes opp av buret ved at man fanger dem med en eller to hender rundt kroppen. Husk at selv rolige hamstere kan bite dersom de overraskes eller vekkes.
Andre hamstere som ikke har fått oppmerksomhet og håndtering fra de var små kan være svært avventende og aggressive. Man kan bruke et lite håndkle eller hansker for å fange inn og holde dyret. En annen måte å fange hamsteren på er ved å lure den inn i en boks eller et rør. Når hamsteren er løftet opp av buret kan en holde den i nakkeskinnet for å snu den. Pass på å ta mye nakkeskinn mellom fingrene, så hamsteren ikke får vridd seg i skinnet og får til å bite.
Bur
Det finnes flere ulike typer bur som er hensiktsmessige for hamstere. Mange av disse er utrustet med møbler som for eksempel mosjonshjul, tunnel og hus. Disse møblene, i tillegg til et dypt lag med strø å grave i, er nødvendig for at dyret skal trives. Burets hjørner bør være avrundede for å redusere gnagingen. Hamstere kan lett gnage seg gjennom tre, tynn plast, og mykt metall. Buret bør derfor være laget av rustfritt stål, holdbar plast eller glass. Tenk på at bur av glass eller plast reduserer ventilasjonen. Dette kan føre til problem med temperatur og luftfuktighet. Buret må være rømningssikkert!
Hamstere trives i bur med solide gulv med et dypt strølag. Materialet må være rent, ikke-toksisk, absorberende og lett å få tak i. Revet papir eller høvelspon er å foretrekke. Forviss deg om at høvelsponet er fritt for mugg og annen forurensing. Pass på at strømaterialet er minst 5 centimeter dypt slik at hamsteren kan grave naturlig. I huset er revet tørkepapir- eller toalettpapir utmerket materiale. Unngå bomull da dette kan surre seg rundt de små beina og hindre blodsirkulasjonen.
Voksne hamstere bør ha et burareal på minst 30 x 40 cm, men siden hamsteren er et svært aktivt dyr er et større bur å foretrekke. Hunner i avl trenger mye større plass. Passelig temperatur for hamstere er 18- 26 grader, for unger bør temperaturen ligge mellom 21- 24 grader. Luftfuktigheten bør ligge mellom 40- 70 %. 12 timers lyssyklus er best. Hamsterne er nattaktive.
Hamstere skal normalt sett bo en og en. Voksne hunner er ofte svært aggressive mot hverandre og må aldri bo i lag! Hunner er også større, og mer aggressive enn hanner. Hannene må derfor tas fra hunnen rett etter parringen. Hanner slåss seg imellom dersom de bor sammen, men de er vanligvis mindre aggressive enn hunner.
Bur og utrustning skal rengjøres nøye minst en til to ganger i uka. Et unntak fra denne regelen er når det finnes nyfødde unger i buret. Man bør i så fall vente til ungene er minst 2 uker gamle. Andre faktorer som kan kreve hyppigere rengjøring er antallet hamstere i buret, hvilken type strømateriale som brukes, samt burets konstruksjon og størrelse. Buret rengjøres med varmt vann og et ikke-toksisk rengjøringsmiddel. Deretter skyldes det nøye. Vannflasker og matskåler skal rengjøres daglig.
Avl
Det er lett å kjønnsbestemme en hamster. Voksne hanner har store og tydelige testikler, noe som kan gjøre eieren urolig dersom de forveksles med svulster. Avstanden mellom urinrørsmunningen og anus er dessuten mye større hos hanner enn hos hunner, noe som gjør det enkelt å kjønnsbestemme også unge hamstere.
Hannhamsteren kan brukes i avl etter 14 ukers alder. Det er ikke å anbefale å avle på en hunnhamster som er yngre enn 5 måneder, og hun bør ikke være eldre enn 11 måneder når hun får siste kull. Når hunnen blir brunstig inntar hun en parringsstilling med utstrakt kropp. Dersom man da rører henne på ryggen står hun stille og strekker ut ryggen enda mer. Litt tynt slim kan ses på vulva. Hunnen skal nå plasseres i hannens bur ca en time før det blir mørkt på kvelden. Observer paret nøye for å få med deg parring eller slagsmål. Hunnen kan være svært aggressiv mot hannen og forårsake alvorlig skade på ham. Ved minste tegn på aggresjon fra hunnen skal hannen skilles fra. Forsøk igjen neste kveld. Hannen skal også skilles fra hunnen etter en vellykket parring.
Drektigheten er svært kort, den varer bare 15- 16 dager. Rett før fødselen blir hunnen rastløs, det kan komme litt blod fra kjønnsleppene. Hun må ikke håndteres eller forstyrres nå. Det er fornuftig å rengjøre buret til hunnen to uker etter parringen. Dette gjør at buret er relativt rent når det nye kullet fødes. Kullstørrelsen er vanligvis på mellom 5 og 10 unger, større kull forekommer. Ungene fødes hårløse med gjenlukte øyne og ører. De har utvokste tenner.
Pass på at hunnen og ungene har rikelig med hus- og strømateriale. Rikelig med fersk mat og friskt vann må settes inn i buret før fødselen. Ikke forstyrr hunnen og ungene den første uken etter fødselen, uansett årsak. Om hunnen føler seg truet på noen måte vil hun drepe og spise ungene! Hun kan også trykke ungene inn i kinnposene og bære dem rundt i buret på leiting etter et nytt bosted. Noen ganger kveles ungene som følge av denne behandlingen.
Unge hamstere begynner vanligvis å spise fast føde ved 7- 10 dagers alder. De avvennes allikevel ikke før rundt 21- 25 dager. Pass på at ungene har rikelig med mat på burgulvet, samt at de har fuktede oppmykede pellets tilgjengelig. Pass på at vannflaska henger så lavt at ungene når den, samt at de er sterke nok til å få i seg vann. En bør ikke sette inn åpne vannkar i buret da ungene kan drukne oppi slike.
Sykdommer
Hamstere synes ikke å være plaget av mange naturlig sykdommer. De er derimot følsomme for sykdommer som kan overføres fra andre dyr og mennesker. Teddyvarianten synes å være mer følsom enn gullhamsteren.
Siden hamsteren er liten og nattaktiv, og av denne grunn ikke blir så godt observert, vil ofte tidlige sykdomstegn bli oversett. En hamstereier må være konstant oppmerksom på tegn på sjukdom, og raskt søke hjelp om slike tegn vises.
En syk hamster blir ofte irritert og kan bite. Den vil ofte ikke røre seg, og går stivt om den tvinges til å gå. Øynene kan se matte og innsunkne ut, ofte renner det fra dem. En syk hamster slutter ofte å spise helt eller delvis. Plutselig magesykdom med diaré er det vanligste sykdomstegnet hos hamster, spesielt hos en nylig avvent hamster. Om dette ikke behandles umiddelbart kan diaréen føre til livstruende uttørking og død.
”Våt hale”
Den vanligste bakterielle infeksjonen hos hamstere kalles «wet tail». Eksakt sykdomsårsak er ikke klarlagt, men man mistenker at infeksjon med bakterien Campylobacter fetus har betydning. Liknende campylobacterinfeksjoner forårsaker alvorlige tarmsykdommer hos andre dyrearter som for eksempel gris, hund, ilder, aper og tom. mennesker. Selv om denne bakterien mistenkes å være årsaken til sykdommen, så har man ikke kunnet dyrke frem bakterien i laboratorium. Dette tyder på at andre samtidige faktorer har betydning for sykdomsutbruddet. Det kan handle om feilaktig fôring, plutselige fôrskifter, trengsel eller annet stress.
Sykdommen rammer oftest hamstere i avvenningsalderen, mellom 3-6 uker gamle. Alle hamstere uansett alder kan allikevel rammes. Siden dette er vanlig salgsalder, er sykdommen et vanlig problem hos nylig innkjøpte dyr. Den langhårete teddyhamsteren synes å være spesielt følsom.
Hamsteren får en vandig diaré, blir klebrig rundt baken, steller ikke pelsen, står sammenkrøpet, mister appetitten, blir uttørket, avmagret og irritert. I visse tilfeller ses blod fra endetarmen, og iblant tarmfremfall. Det er en svært alvorlig sykdom som vanligvis ender med dødsfall etter 1- 7 dagers sykdom.
Med tanke på det alvorlige sykdomsbildet så må enhver hamster med disse symptomene undersøkes av veterinær så snart som mulig. Antibiotika, væskebehandling og anti-diarémiddel må gis. Tross alle forsøk har behandlingen ofte dårlige utsikter.
Tannproblemer
Fortennene vokser gjennom hele hamsterens liv. Tennene slipes normalt mot hverandre. Feil bitt, tidligere skader på kjevene, byller eller feil fôring kan føre til at en eller flere tenner blir forvokste. Fortenner som ikke slites ned kan føre til sår i ganen, og kan til og med vokse inn i nesen.
Tidlige tegn på tannproblemer kan være nedsatt appetitt og sleving. Totalt opphørt appetitt, avmagring og dårlig lukt fra munnen ses i senere stadier.
Behandlingen består i at tennene slipes ned. Antibiotika må ofte brukes i tillegg. For å forhindre gjentatte problemer må tennene slipes ned med jevne intervall.
Skader
Hamstere blir lett skadet. Det er lett å miste en hamster ved håndtering. En hamster som får springe fritt i huset kan fort bli trampet på. Ulike skader kan føre til beinbrudd og/ eller alvorligere indre skader. En skadet hamster må derfor undersøkes raskt av veterinær.
Beinbrudd er svært vanskelig å operere på så små dyr som hamstere.
Urinstein
Urinstein ses ofte hos hamster. Symptomene på urinstein kan være at hamsteren tisser oftere enn vanlig, tar i mer når den tisser, at den har blod i urinen, at den drikker mer, at den er sløv og har dårlig appetitt.
Behandlingen består i kirurgi og bruk av antibiotika.
Svulster
Svulster er svært vanlig. Frekvensen øker med økende alder, og er høyere hos hunner enn hos hanner. De fleste svulstene er godartede.
Svulster i hormonproduserende organ er vanlig. Detta fører i sin tur til forstyrrelser i hormonbalansen og håravfall samt endret oppførsel.
Hudsvulster kan fjernes kirurgisk. Indre svulster er derimot svært vanskelig å behandle.
Mangel på fôr og vann
Det er dessverre ikke uvanlig at en hamster blir bortglemt av sin eier. Slurv med fôringen kan føre til livstruende uttørking og sult. Magesår og til og kannibalisme er andre tenkbare konsekvenser.
Vannflasker kan gå tett, eller kan komme i kontakt med strømaterialet og derav bli tømt raskt.
Byller
Byller forårsakes oftest av bittsår fra andre hamstere. Sårene blir infisert og blir fort til faste smertefulle kuler under huden. Iblant ses byller i den ene eller begge kinnposene. Disse forårsakes av sår i kinnposens slimhinne som oppstår ved at kvasse fôrpartikler stikker hull i slimhinnen. Det kan være vanskelig å skille mellom en byll i kinnposen og en kinnpose full av mat.
Byller må punkteres og antibiotikabehandling kreves. Det er fornuftig å lete etter disponerende faktorer for byllene.
Håravfall
Håravfall hos hamster kan ha flere ulike grunner. Det kan skyldes sykelige og ikke sykelige årsaker. Konstant kløe mot gjenstander eller at en burkamerat tygger på kameraten sin er eksempel på ikke sykelige årsaker. Infeksjon med hårsekkmidd (Demodex) er en av de vanligste infeksiøse årsakene til flekket håravfall og skorpedannelse hos hamster. Andre sykdommer kan være binyresvulster og kronisk nyresvikt. Noen av disse sykdommene kan behandles, andre er ikke mulig å behandle.
Alderssykdommer
Hamstere har kort livstid i forhold til andre dyreslag. I gjennomsnitt lever en hamster 2- 3 år. Alderssykdommer kan ses allerede ved 1 års alder. To av de vanligste problemene er amyloidose (opplagring av eggehvitestoffer i ulike indre organ), og blodpropp i hjertet. Ingen av disse sykdommene lar seg behandle.
I tillegg er magesår, lever- og nyresykdommer vanlig hos aldrende hamstere.