Kaninens helse
Tamkaninen stammer fra ville kaniner i vest- Europa og nord- Afrika. Den er strikt gressetene, og beiter vanligvis i skumringstiden eller om natten. Kaninen bruker klørne til å grave hull som den bruker som gjemmested når den skal hvile. I det ville viser kaniner sjelden tegn på aggresjon, de flykter isteden så snart de værer fare. Kaniner i fangenskap kan derimot vise aggresjon når de stresses.
Kaniner er intelligente, vennlige og stille husdyr. Det er oftest problemfritt å lære kaniner å bli husreine. Gjennomsnittlig levetid for kaniner er 7 til 9 år. Det er registrert kaniner så gamle som 15 år. Følgende informasjon er sammenfattet for å hjelpe deg å gi kaninen et langt og friskt liv.
Reproduksjon
Kaninhunnen blir kjønnsmoden ved 5-9 måneders alder, hannen ved 6-10 måneders alder. Drektigheten varer 29-35 dager (gjennomsnittlig 31-32 dager). Kullene er oftest på fra 4 til 10 unger. Ungene kan avvennes ved 4-6 ukes alder men det er ofte en fordel for deres sosiale utvikling om de får gå sammen med moren til 7-8 ukers alder.
Morløse unger
Å forsøke å fôre opp morløse kanin eller hareunger går sjelden bra. Helst bør ungene omplasseres til en kaninmor som fortsatt dier. Størst sjanse for å lykkes har en om de morløse ungene er mindre en 2 uker gamle og maksimalt 2 dager yngre eller eldre enn fostermammaens unger. En dråpe svak parfyme på fostermammaens nese kan hjelpe til så hun ikke støter vekk de morløse ungene.
Morløse unger under 3 ukers alder kan gis kattmelkerstatning (ferdig, eller en blanding av 1 eggeplomme, 240 ml tørrmelk, 240 ml vann, 5 ml honning og 5 ml vitamin- mineral blanding).
Av dette gis de første dagene maksimalt 5 ml 2-3 ganger daglig den første uken. Mengden økes sakte til 15 ml i uke 2, og til 25 ml i uke 3. Området rundt endetarmsåpningen vaskes forsiktig med bomull fuktet med lunket vann for å stimulere avføring og urinering.
Problem som ofte ses ved handmating av kaninunger er lungeinfeksjon pga at maten havner i vrangstrupen (luftrøret), for lav temperatur samt diaré.
Tenk på at en normal kaninmamma bare dier sine unger 1-2 ganger per døgn! Det er altså helt normalt at moren ikke synes å bry seg om ungene sine under største delen av døgnet.
Kastrering
Kaniner som ikke skal anvendes till avl bør kastreres etter ca 4,5 måneders alder. Hannkaniner, fremfor alt av dvergraser, har ofte tendens til å bli aggressive ved oppnådd kjønnsmodenhet. Hunnene bør kastreres for å unngå uønsket drektighet samt kreft i livmoren (se nedenfor).
Fôring
Om du kjøper en liten kaninunge, spør oppdretteren eller dyrebutikken om du kan få med deg litt av den samme maten som kaninen har blitt fôret med slik at overgangen til ny mat i det nye hjemmet blir skånsom.
Det aller viktigste å huske på når det gjelder fôring av kaniner er at de er gressetere. Ettersom ferskt gress ikke finnes tilgjengelig året rundt erstatter man dette med høy om vinteren. En kanin kan godt og vel leve et helt liv på kun gress og høy av god kvalitet. Det er ingen fare for at en frisk kanin blir underernært med en slik diett. La deg ikke lure av at kaninen vil ha mer og mer godsaker og mindre og mindre gress eller høy. Det er du som bestemmer hva kaninen skal spise. Om kaninen ikke vil spise høy til tross for at dette er det eneste den blir tilbydd bør veterinær oppsøkes for kontroll.
Høy
Timoteihøy eller gresshøy skal tilbys i ubegrenset mengde hver dag, minst 80-90% av kosten skal bestå av høy. Det er viktig at høy alltid finnes tilgjengelig for kaninen din. Kaniner bruker å spise små mengder mat gjennom hele dagen. Om kaninen bare har tilgang til høy til visse tider kan dette føre til tarmforstyrrelser.
Løst høy med lange fibrer er bedre enn presset høy i kuber eller lignende. Fibrene i høyet er ekstremt viktige for å stimulere normal fordøyelse og for at tennene skal slites på en normal måte. Høy inneholder proteiner og andre næringsemner som er vesentlige for ditt dyrs gode helse. Vi anbefaler ikke bruk av alfalfa høy, spesielt ikke dersom det brukes sammen med pellets (som inneholder mye alfalfa), ettersom det kan inneholde alt for mye kalsium og karbohydrater, noe som kan føre til alvorlige helseproblemer og fordøyelsesproblemer. Om kaninen ikke spiser pellets i det hele tatt så kan alfalfa høy gis i ubegrenset mengde. Det kan dog være vanskelig å slanke kaninen på alfalfa høy.
Kontroller om din lokale dyrebutikk har timoteihøy eller en annen type gresshøy. Iblant kan man kjøpe høy på en rideskole eller stall. Høyet skal oppbevares på en kald tørr plass med bra luftsirkulasjon (ikke pakk høyet inn i en tett plastpose). Kast bløtt eller fuktig høy, eller høy som ikke lukter friskt.
Den beste måten å høyfôre kaninen på er ved bruk av en høyhekk på utsiden av buret. Kaninen kan da dra inn høyet i buret gjennom sprinklene etter behov. På denne måten holdes høyet rent og det går ikke så mye høy til spille.
Det er tider på året at det kan være vanskelig å få tak i gresshøy. I disse periodene kan en godta å gi høy iblandet alfalfahøy, eller over svært korte perioder å gi kun alfalfa høy. Det viktigste er at kaninen alltid har høy tilgjengelig. Husk å være restriktiv med pellets og at høy er den fremste kilden til fibrer og næring.
Kaninpellets
Pellets av god kvalitet kan gis daglig i begrensede mengder. På grunn av høyt innhold av karbohydrater, lav mengde fiber, og høy mengde kalsium i pellets kan ukontrollert fôring med pellets føre til fedme, hjerte- og leversykdommer, kronisk diaré og nyresykdommer. Pass på at du kjøper pellets med høyt fiberinnhold (18 % eller mer), og at du kjøper små mengder om gangen. Oppbevar pellets i kjøleskap eller kaldt og tørt for å forhindre at kvaliteten forringes. Gamle harske pellets kan gjøre at kaninen slutter å spise.
Følgende oppsett viser daglige mengder du kan fôre kaninen din med. Fyll ikke på skålen selv om alle pellets er oppspist før neste dag. Overfôring med pellets og ”kaninblandinger” er den største årsaken til helseproblemene vi ser hos kaniner. Hold kaninen frisk ved ikke å overdrive foringen!
- Kaniner opp till 8 måneders alder kan ha fri tilgang til pellets, ettersom de fortsatt vokser raskt. Etter 8 måneders alder kan de få følgende fôrmengde
- Kanin som veier 1-2 kg gis 1/8 dl daglig
- Kanin som veier 2,5-3,5 kg gis 1/4 dl daglig
- Kanin som veier 4-5 kg gis 1/2 dl daglig
- Kanin som veier 5,5-7,5 kg gis 3/4 dl daglig
I visse situasjoner kan veterinæren anbefale at pellets fjernes fullstendig fra dietten. Ikke bekymre deg for dette – Kaninen får i seg de riktige næringsstoffene gjennom høy og ulike grønnsaker veterinæren vil anbefale. (Dette er vanligvis den behandlingen vi anbefaler til svært feite kaniner som må slankes på en sikker måte).
”Kanin/Gnagerblanding”
De såkalte gnagerblandingene som selges i dyrebutikkene er dessverre ikke bra kost for kaniner. Mange dyreeiere tror at disse blandingene er spesiallagede pellets som er velegnet til kaninene, men dette er ikke tilfellet. Blandingene inneholder oftest lite pellets, men består i stedet av for eksempel solsikkefrø, nøtter, cornflakes og havre. Disse formidlene er fett og karbohydratrike, og inneholder i tillegg svært lite fiber. At kaninen synes å like disse blandingene svært godt skal en ikke la seg lure av. Kaninen vet ikke hva som er best for den. Vi anbefaler at man unngår gnagerblandinger som en daglig del av kosten. Dersom man ønsker å gi litt gnagerblanding av og til så må dette gis i små mengder og kun som ”lørdagsgodt”.
Grønnsaker
Grønnsaker skal gis daglig. Kaniner i det ville spiser først og fremst seige fiberrike blad, bark og andre tungfordøyelige vekster. Tarmen fungerer best når den får rikelig med fiber og cellulose å arbeide med. Om kaninen ikke er vant til å spise grønnsaker må en begynne å gi dette forsiktig og gi en ny sort hver 5. til 7. dag. Om tilskuddet med en ny sort grønnsak fører til diaré innen 24 til 48 timer etter at grønsaken introduseres må denne grønnsaken fjernes fra dietten. Unge kaniner skal også vennes gradvis til ny kost.
Så snart kaninen spiser grønnsaker skal du forsøke å gi minst 3 ulike sorter daglig. Fôring med ferske fiberrike grønnsaker (samt høy) bidrar til å forebygge tarmforstyrrelser samtidig som at kaninens store vannbehov til en stor grad dekkes. Dessuten elsker kaniner ferske grønnsaker!
Grønnsaker en kan variere mellom er for eksempel gulrotbladene, løvetannsblad og blomst, persille, kløver, brokkoli (inklusive blad), gulrot, grønn paprika, sukkererter (den flate spiselige sorten), bringebærblad, reddiker, spinat. Forsøk å gi minst 3 ulike slags grønnsaker daglig. Å fôre med kun en grønnsak (spesielt brokkoli, rosenkål og spinat) kan føre til mangelsykdommer.
Lørdagsgodt
En liten mengde, ca 1 spiseskje per 2,5 kg kanin, av en av følgende godsaker kan gis av og til, men helst ikke daglig. Jordbær, papaya, ananas, eple, pærer, melon, bringebær, fersken, eller tørt fullkornsbrød. Alternativt kan man gi 1 teskje per 2,5 kg av banan eller tørket frukt.
Unngå
Vi anbefaler at en helst unngår å gi: salte eller sukkerrike mellommåltid, nøtter, sjokolade, frokostblandinger eller andra bakeprodukter som kaker og brød (ikke en gang knekkebrød er nyttig for kaninen, men kan gis som ”lørdagsgodt”). Disse ulike produktene kan forårsake tarmforstyrrelser og fedme.
Vann
Vann skal alltid finnes tilgjengelig, og byttes daglig. En skitten vannbeholder kan føre til tilvekst av bakterier som kan forårsake sykdom. Vann kan gis i enten en vannflaske eller i en tung skål som er forankret i ene siden av buret så vannskålen ikke tipper overende. Gi ikke medisin eller vitaminer i vannet siden kaninen kanskje ikke drikker om smaken eller fargen forandres.
Vitaminer
Det er ikke nødvendig å gi kaniner ekstra vitaminer om kaninen får pellets, høy og ferske grønnsaker å spise. En skal passe seg for at overdrevet bruk av vitaminer kan føre til overdosering og alvorlige sykdommer.
Salt eller mineralstein
Det er ikke nødvendig å gi salt eller mineraltilskudd så lenge den får normal kost. Mineralsteiner med kalk kan hos disponerte kaniner forårsake dannelse av urinsteiner i urinblæren.
Nattavføring
Det kan virke kunstig at nattavføringen regnes som en del av dietten, men denne spesielle avføringen er en vesentlig del av kaninens føde. På visse tider av døgnet, spesielt på kvelden, kan du se at kaninen slikker området rundt endetarmsåpningen og til og med spiser avføringen. Disse blindtarmsproduktene er mykere, grønnere og har en sterkere lukt en enn den vanlige tørre runde avføringen. Kaninen skiller godt på normal avføring og denne typen avføring og eter denne rett fra endetarmen. Denne spesielle avføringen dannes i blindtarmen hvor gjæringen av maten foregår. Blindtarmsproduktene er rike på vitaminer og næringsstoffer som kaninene trenger for å beholde en god helse. Etter å ha spist disse vitaminpelletene kommer kaninen til å gjenfordøye disse og dra ut de nødvendige vitaminene og næringsstoffene. Denne vanen kan synes uappetittlig for deg, men den er normal og svært viktig for kaninen din.
Av og til kan en kanin slippe disse blindtarmspelletene sammen med den vanlige avføringen i stedet for å spise den. De ses da som myke, klarere grønne kuler som kommer i klumper, ikke så velformede som normal avføring. De kan ha en styggere lukt. Dette skal ikke betraktes som diaré, og om det bare hender en sjelden gang skal det ikke betraktes som et sykdomsproblem.
Miljø
Bur
Et bur med et mykt underlag på gulvet er best for å unngå at kaninen får sår på undersiden av bakbeinene. Buret bør være minst 50 x 100 cm for små kaniner under 3 kg, og minst 70 x 100 cm for store raser. Regn disse målene som absolutte minstemål! Ville kaniner er svært aktive dyr som daglig beveger seg over store områder. Tamkaniner tvinges ofte til et liv i for trange omgivelser. De får av denne grunn dårligere muskelbygning og svakere skjelett. Dette er med på å øke forekomsten av for eksempel benbrudd hos tamme kaniner.
Du kan bruke en handduk (dersom kaninen ikke spiser på handduker), eller fleece- stoff som underlag i buret. Fleece- stoff eller vet-bed fungerer svært bra ettersom det er vaskbart. Dersom kaninen tygger på fleece blir det ingen lange tyggetråder som kan sette seg i fordøyelseskanalen. Avispapir kan også brukes som underlag. Ikke bruk akvarier eller bur med solide vegger da slike bur reduserer luftsirkulasjonen og derfor kan være med på å forårsake luftveisinfeksjoner. Bunnmateriale som sagspon og høvelspon er mindre bra da renholdet vanskeliggjøres.
Tenk på å bytte eller rengjøre buret daglig. Det er svært vanlig at kaniner får ulike sykdomsproblem som følge av at hygienen i buret er for dårlig. Vanlige hygienerelaterte problem er rennende øyne og nese på grunn av irriterende stoffer fra urinvåte bunnmaterialer, samt sår på undersiden av bakbeina på grunn av kontakt med fuktig irriterende bunnstrø.
Dersom du planlegger å la kaninen få gå fritt rundt hjemme så må du forsikre deg om at kaninen ikke kan skade seg eller rømme. Tenk igjennom om det finnes ledninger kaninen kan nå, om det finnes giftige substanser eller planter den kan få tak i, og tenk også over om det er ting du er redd for at kaninen kan gnage sund for deg. Gå gjerne ned på alle fire for å undersøke om hjemmet er kaninsikkert!
Avføringskasse
Kaniner kan uten altfor stor innsats trenes til å bli husreine. Først må du begrense bevegelsesområdet til kaninen litt, enten ved hjelp av et bur eller ved å begrense en del av et rom. Sett avføringskassen i et hjørne, prøv å finne ut hvilket hjørne kaninen allerede har gjort fra seg i og plasser kassen der. Pass på at kantene på kassen er lave nok til at kaninen kan komme seg oppi og ut av kassen problemfritt. Det kan være lurt å legge litt avføring i kassen. Du kan belønne kaninen med godsaker når den har brukt kassen. Ikke straff kaninen noen gang dersom den er i kassen. Ikke uroe deg om kaninen velger å sitte lange perioder i kassen. Dette gjør ikke noe så lenge den ikke skitner seg til.
Pelletert papir eller annet organisk materiale fungerer best som strø. Disse produktene er nedbrytbare og ikke giftige så kaninen kan trygt spise litt av dette. Det er lettere å rengjøre kassen om en bruker pelletert papir i forhold til om en bruker høvelspon. Papiret er komposterbart.
Omgivelsestemperatur
Kaniner bør oppstalles på et kjølig og lite fuktig område i huset. Studier har vist at kaniner som oppstalles i varme, fuktige miljøer med dårlig ventilasjon har en dramatisk økt sjanse for å utvikle luftveissykdommer i forhold til kaniner som oppstalles i kalde, tørre omgivelser med god ventilasjon. Fuktige kjellere er av de verste rommene for kaniner. Om kaninen må oppstalles i en kjeller bør du investere i en lufttørker og et ventilasjonssystem for å forbedre luftkvaliteten.
Den optimale temperaturen for en kanin er 16-21 grader. Når temperaturen når 24 grader ser man en økt frekvens av sleving og neseflodd. Om temperaturen når 26 grader og over, og fremfor alt om luftfuktigheten er høy, så er risikoen for dødelig heteslag stor. På varme dager kan det være lurt å plassere en melkepakke fylt med frosset vann i buret, dette fungerer som en bærbar aircondition.
Pass på at det finnes friskt kaldt vann tilgjengelig, i og med at dette hjelper til med å holde kroppstemperaturen nede. Om du mistenker at kaninen din har fått heteslag så kan du prøve å holde en isbit på øret eller å fukte hele kaninen med kjølig, men ikke iskaldt vann. Om heteslaget er alvorlig bør du kontakte veterinæren.
Dersom du har kaninen oppstallet ute i både varmt og kaldt vær, så må passe på at buret beskyttes for vind og langvarig direkte sol. På vinteren er det lurt å bruke halm som isolasjonsmateriale. På vinteren er det spesielt viktig å følge med vannet. Kaninen vil fort tørke ut dersom vannet fryser og den ikke får tak i vann.
Handtering
Det finns flere måter å løfte en kanin på alt etter hvor rolig eller stor den er. Det viktigste er å huske på å alltid støtte bakbeina for å forhindre alvorlige ryggskader. Kaninens rygg er svak og kan lett knekke om bakbeina blir hengende fritt og kaninen så sparker kraftig til. Uheldigvis vil en slik ryggskade ofte bli permanent med derav påfølgende avlivning som eneste utgang. Så pass på å støtte bakbeina når du løfter kaninen! Løft aldri kaninen etter ørene da dette er smertefullt og helt unødvendig! Det er bedre å ta tak i det løse skinnet over skuldrene eller å føre handa inn mellom frambeina, ikke under magen, men fremme på brystet, og så å plassere den andre handen under bakbeina. Prøv deg frem nede på gulvet i begynnelsen, til du har lært deg å løfte kaninen. På denne måten unngår du at kaninen skader seg dersom du mister den.
Det kan også være lurt å lære seg å legge kaninen på rygg. Dette er praktisk både når kaninen trenger kloklipp og når en ønsker å undersøke undersiden av magen. De fleste kaninene slapper av i denne stillingen. Legg kaninen på rygg når du sitter på gulvet, legg den på fanget med hodet fra deg slik at hodet bekker litt nedover. Støtt kroppen med lårene, snakk beroligende og stryk kaninen over brystet og magen. I begynnelsen kan det være lurt å være to om dette slik at den ene holder og den andre klipper klørne. Etter hvert blir kaninen så vant til dette at en person kan utføre arbeidet alene.
Medisinske problemer
Kaninhunner
Den vanligste dødsårsaken til hunnkaniner er en krefttype i livmoren kalt adenocarcinom. Dette er en ondartet sykdom, og når diagnosen er stilt har den vanligvis rukket å spre seg til andre steder i kroppen. Hos avlskaniner kan en ofte mistenke sykdommen dersom kaninen viser drektighetsproblemer eller at den aborterer. Hos andre kaninhunner kan det første tegnet være blødning fra skjeden. Dette kan ofte feiltolkes som blod i urinen.
Denne krefttypen kan forebygges ved å kastrere kaninen mellom 6 måneders og 2 års alder. Kastrering innebærer att man opererer bort kaninens livmor og eggstokker. Inngrepet reduserer også faren for at kaninen skal kunne utvikle brystkreft.
Kaninhanner
Visse kaninhanner, spesielt dvergkaniner, kan bli ekstremt aggressive når de oppnår kjønnsmoden alder. De kan bite samt urinere utenfor avføringskassen. Urinen har ofte en meget sterk og ubehagelig lukt pga. tilstedeværelse av hanlig kjønnshormon. Disse hannene kan være dårlige å vaske seg, de blir skitne og klebrige på bakdelen. De kan begynne å angripe andre kaniner og forårsake alvorlige bittsår. Den beste løsningen på dette problemet er kastrering, det vil si å operere bort testiklene. Dette bør gjøres etter ca. 5 måneders alder.
Feilvokste tenner
Feilvokste tenner forårsakes oftest av en kombinasjon av arvelig disposisjon og feilfôring. – avlen har gått i retning av kortere neser, derav trangere kjever og større risiko for problemer. For lite høy og gress gjør at kaninen tygger for lite og på feil måte hvilket fører til at tennene vokser for mye. Når tannstillingen har kommet i ulage kan det være svært vanskelig å rette opp problemet. Oftest er det dårlig nedsliting av kinntennene som forårsaker de alvorligste problemene. I sjeldnere tifeller kan kaniner ha problemer med fortennene.
Feilvokste tenner kan forårsake munninfeksjoner, sår på leppene eller tunga, og vanskeligheter med å plukke opp og spise mat. Tidlige tegn på tannproblemer er vanskeligheter med å tygge og svelge ordentlig; økt sleving og at kaninen er våt på haka og brystet. Kaninen blir etter hvert tynnere og slutter helt å spise. Om ingenting gjøres kan kaninen sulte i hjel.
Den vanligste behandlingen ved feilvokste tenner er å klippe tennene periodevis. Man bør ikke bruke klotenger til dette da tennene lett sprekker ned i tannkjøttet, hvilket så kan føre til infeksjoner. Veterinæren din har spesialinstrument som han bruker til å slipe ned tennene. Kaninen må soves ned før dette inngrepet.
Dessverre holder det sjelden med en tannsliping i livet da problemet ofte kommer tilbake. Spørsmålet er bare hvor fort problemet kommer tilbake. Dersom problemet kommer tilbake allerede etter en måned vil dette bety svært så hyppige behandlinger med nedsoving. I slike tilfeller bør man overveie om kanskje avliving er et bedre alternativ for kaninen.
En permanent løsning av feilvokste fremtenner (om kinntennene ikke volder problemer) er å trekke disse under fullstendig narkose. Kaninen kan ete normalt etter en stund og behøver ikke gjentatte behandlinger. Diskuter gjerne ulike behandlingsmetoder med veterinæren din.
Nedsatt appetitt
Det finnes en rekke grunner til at en kanin kan miste appetitten. Den vanligste årsaken er at kaninen får en kost som inneholder altfor lite fiber og for mye kalorier. Denne kombinasjonen kan føre til fedme, fettlever og dårlig motorikk i fordøyelseskanalen.
Et annet vanlig problem som kan forårsake nedsatt appetitt er tannproblemer. Feilvokste kinntenner med skarpe kanter kan forårsake sår i tunga, og infeksjoner i en tannrot kan føre til at kaninen slutter å spise på grunn av smerte.
Mindre vanlige, men svært alvorlige tilstander som kan føre til opphørt matlyst kan være livmorinfeksjon, mage- tarminfeksjoner, infeksjon i mellomøret, forgiftninger samt infeksjoner i urinblæra eller nyrene.
Du bør tilkalle veterinæren dersom kaninens appetitt opphører over mer enn 48 timer. Dette bør du gjøre selv om kaninen ellers oppfører seg helt normalt! Kaniner utvikler fort problemer med leveren dersom de går uten mat i lange perioder. Om leveren påkjennes kraftig kan det være umulig å snu en alvorlig utvikling. For om mulig å redde livet til kaninen er det derfor viktig å diagnostisere og behandle årsaken til appetittopphøret tidlig.
Pasteurellose
En stor andel kaniner bærer på en bakterie kalt Pasteurella multocida i sine bihuler. Denne bakterien forårsaker ikke problemer på kaniner med ett friskt immunforsvar. Under visse stressituasjoner, som for eksempel dårlig fôring, høy omgivelsestemperatur, dårlig ventilasjon, for trangt bur, flytting og så videre, kan denne bakterien vinne over immunforsvaret og forårsake alvorlig sjukdom.
Bakterien kan forårsake infeksjoner i de øvre luftveier, i livmoren, huden, nyrene, urinblæren, tårekanalene, mellomøret og lungene. Oppsøk veterinæren dersom du observerer rennene øyne, nese eller vulva, om kaninen mister appetitten, blir slapp, får diaré, bekker hodet til den ene siden, mister balansen, eller får vanskelig for å puste. Ikke start behandling med antibiotika uten å ha vært i kontakt med dyrlegen din. Kaninens fordøyelseskanal med dens naturlige bakterieflora er livsviktig for kaninen. Dersom en setter i gang feil antibiotikabehandling kan dette i seg selv være dødelig for kaninen.
Diaré
Ekte diaré er uvanlig hos kaniner. Detta er en tilstand hvor all avføring kommer ut i flytende form. Diaré er en svært alvorlig sykdomstilstand hos kanin og krever umiddelbar veterinærbehandling. Visse alvorlige mage- tarminfeksjoner som forårsaker diaré kan føre til døden på mindre enn 24 timer.
Det mange regner som diaré er at kaninen slipper fra seg myk flytende eller puddingliknende avføring. Imellom ses normal avføring. Dette er blindtarmsavføringen som kaninen vanligvis spiser på nytt igjen, se tidligere. Det er unormalt at kaniner ikke spiser denne avføringen, men problemet kan oftest løses gjennom en gradvis fôrendring til mer fiberholdig avføring. Kontakt veterinær om dette problemet oppstår før du endrer kosten.
Sår på hasene
Disse sårene ses på den vektbærende delen av bakbeinene. Sårene kan oppstå på grunn av forskjellige årsaker, for eksempel dårlig hårvekst på bakbeinene; at kaninen ofte trommer med bakbeinene når den blir skremt; overvekt; dårlig hygiene i buret som gjør at bakbeinene blir våte av urin; ujevnt burunderlag. Sårene blir ofte dype og infiserte og krever derfor ofte antibiotikabehandling og bandasjering. I tillegg må årsaken finnes og korrigeres.
Nedsatt magesekkmotorikk – ”Trommesyke”
Et ikke uvanlig problem hos kaniner er at mage- tarmmotorikken plutselig stopper opp. Dyreeieren oppfatter ofte dette som om at kaninen har blitt forstoppet siden kaninen ikke har noen avføring. Det kan dannes gass i magesekken og tarmen, noe som er smertefullt. Kaninen viser raskt nedsatt allmenntilstand og den slutter å spise.
Magesekkens motorikk kan stoppe av flere grunner. Iblant ses dette som en direkte følge av at kaninen har sluttet å spise. Årsaken kan ellers være ulike sykdomstilstander, stress, eller at kaninen over lengre tid har spist en fet og fiberfattig kost.
Sykdomstilstanden har vært kalt ”hårballer i magesekken” siden en trodde at hårballer stengte for passasjen fra magesekken. Det har vist seg at disse hårballene først dannes etter at magesekken blir stillestående.
Behandlingen består hovedsaklig i å tilføre kaninen store mengder væske, slik at ”hårballene” i magesekken løser seg opp igjen, samt at en med mating og medisinering forsøker å stimulere magesekkens motorikk. Dette er ofte en svært tids- og arbeidskrevende behandling over mange dager, som oftest krever at kaninen må legges inn til overvåkning. Selv om kaninen får den beste behandlingen kan forløpet ha kommet så langt at livet ikke er til å redde.
Øreskabb
Øreskabb fører til ansamling av et brunt tørt materiale som kan fylle hele øregangen. Huden i øret er ofte svært irritert og sår. Noen ganger kan det ses sår på hodet også. Tilstanden kan behandles med øredråper eller injeksjoner.
Kaninskabb
Detta er en midd som lever i de ytterste hudlagene, oftest på ryggen av kaninen. Det begynner med økt mengde flass. Etter hvert ser en små sår og hårløse flekker. Ofte, men ikke alltid ses intens kløe. Parasittbelastningen behandles med injeksjonspreparater. Parasitten er svært motstandsdyktig og det kan noen ganger kreves opp til seks behandlinger for å bli kvitt den. Sanering av kaninens omgivelser er også en del av behandlingen.
Følsomhet for antibiotika
Kaniner er svært følsomme for ulike typer antibiotika. Antibiotika kan ødelegge den normale tarmfloraen som er livsviktig for kaninen. Det er derfor svært viktig at en ikke setter i gang egen antibiotikabehandling av kaninen uten å kontakte veterinæren først. Noen antibiotika kan til og med være giftige for kaniner.