For å kunne vite om hunden din er syk eller plaget på noen måte må du kjenne til hvordan hunden er når den har normal helse. En må lære seg hvordan hunden oppfører seg normalt. Registrer hundens normale appetitt, tørst, urin, avføring samt aktivitetsnivå. Noen ganger i uken bør en undersøke hundens munnhule og tenner, øyne, ører, hud (se etter rødhet, sår, hevelser og kuler), analområde samt kjønnsåpning. En bør også undersøke beinene og klippe klørne om nødvendig

Gjøres dette til en vane så oppdager du forandringer og eventuelle sykdomstilstander på et tidlig tidspunkt. Dette reduserer faren for at hunden skal lide og gir hunden en bedre forutsetning for et friskt liv.

Verdt å vite:

• Kroppstemperatur: hundens normaltemperatur er 38,0-39,0 grader, målt med ”vanlig” febertermometer i endetarmen.
• Puls: normalt ca 60-140 slag/minutt. Pulsen kjennes best på innsiden av låret.
• Pustingen: normalt ca 10-30 pustedrag/minutt.
• Tenner: 28 melketenner som byttes ut mot 42 permanente tenner mellom 10 og 26 uker. Begynn å undersøke tennene til hunden tidlig slik at den lærer å akseptere denne handteringen. Hunden har svært godt av å få tennene børstet en gang om dagen. Hundetannkrem finnes å få kjøpt. Bruk en myk tannbørste.
• Løpetiden: Tiden for første løpetid varierer fra rase til rase. I gjennomsnitt løper tispen første gangen rundt 7-9 måneders alder, og siden rundt 2 ganger/ år, oftest livet ut. Den normale løpetidslengden er rundt 3 uker.
• Drektighetsperioden: normalt 63 døgn men kan variere mellom 58 og 68 døgn.
• Innbilt svangerskap: Tispa oppfører seg som om hun skulle vente valper, er rastløs, urolig, samt lager ”reir”. Dette er en vanlig oppførsel ved innbilt drektighet som tiltar og kulminerer rundt 2 måneder etter løpetiden, da tidspunktet for en eventuell valpning skulle ha vært. Juret kan vokse til og en viss melkeproduksjon kan forekomme. Kraftige/plagsomme innbilte drektigheter går an å avbryte med et legemiddel. Kontakt veterinæren for nærmere opplysninger om dette.
• Livmorinfeksjon: Etter løpetiden øker risikoen for livmorinfeksjon. Tispa får i så tilfelle nedsatt allmenntilstand, ofte sterkt økt tørste, oppkast samt noen ganger puss- blodige flytninger fra vagina. Mistenker du dette bør tispa snarest undersøkes av veterinær.

Vaksinering

Grunnvaksinering av valper bør gis ved 3 måneders alder. Ved høyt Parvo- smittepress kan det være aktuelt å vaksinere også ved 2 måneders alder.

Etter grunnvaksinering anbefales årlig revaksinering.

Hofteledds- og albueleddsrøntgen (HD og AD)

Det er vanlig at hundenes hofter røntgenfotograferes. Dette skjer hos de fleste raser etter hunden har fylt 12 mnd. Og hos noen ”storvokste” raser når de først er 18 mnd.

Hundenes albuer røntgenfotograferes gjerne samtidig med HD-røntgen. Det er et krav hos noen hunderaser, mens andre raser røntgenfotograferes etter ønske fra eier.

Identitetsmerking

Hunden bør identitetsmerkes. Dette er påkrevd ved HD- og AD- røntgenfotografering. Det beste er å merke hunden med en mikrochip. Dette skjer ved at en liten mikrochip plasseres under huden på halsen hos hunden. Dette skjer uten bedøvelse og kan også utføres på små valper. Chip-merkingen gir en sikker identifisering av hunden hele livet.

Fôring

Fôringen avhenger av rase, alder, aktivitetsnivå samt holdet til hunden. Regelmessig vektkontroll gjør det lettere å regulere fôrmengden. Kontakt oss gjerne for fôrrådgivning om du føler deg usikker på om hunden får rett fôrtype og mengde.

Mosjon

Avhenger av rasen, alder og målsetning. En bør regne et minimum på 30 minutter to ganger om dagen. Unntak fra dette er dersom veterinæren har anbefalt noe annet på grunn av sykdom.

Ormebehandling

Hunder kan være vert for flere typer innvollsorm. Av betydning i Norge er spolorm og bendelorm. Ormebehandling bør startes når valper er 2 uker gamle og gis med 2 ukers mellomrom fram til 12 ukers alder. Deretter bør en gjenta behandlingen 2-4 ganger det første året. Voksne individer trenger ikke ormebehandling med mindre mistanke om ormesmitte foreligger. Ormesmitte gir ofte kronisk diare. For å verifisere ormesmitte på voksen hund kan du ta med en avføringsprøve til dyrlegen og be om analyse av avføringen. Drektige tisper bør behandles regelmessig for å hindre at ormelarver blir overført til valpene via melka.

Ormemidlene er tilgjengelig som tabletter og pasta. Noen midler tar bare spolorm (som er den vanligst forekommende innvollsparasitten), andre tar bendelorm og noen tar begge deler. Ormemidlene er reseptpliktige.

Hud og pelspleie

For de fleste raser holder det med regelmessig børsting og ved behov avskylling med rent vann. Sjamponering tar bort hudens naturlige fettbeskyttelse som tar flere uker å bygge opp. Sjamponer derfor kun ved behov, og helst ikke oftere enn annen hver måned. Bruk hundesjampo og gjerne påfølgende skyllebalsam. Ved hudproblemer bør du følge veterinærens råd.

Ører

Hunder med rene ører har liten risiko for å rammes av øreinfeksjoner. Spesielt gjelder dette hunder med hengende ører og trange øreganger som fører til dårlig lufting. Hos denne typen hunder samt alle typer hunder med tilbakevendende øreproblemer er det å anbefale at en rengjør ørene med ørerengjøringsmiddel cirka annenhver uke.

Potene

Tørk potene fri for fukt. Skyll ved behov bort eventuelt veisalt.

Analsekker

Dette er to kjertler som sitter på hver side av endetarmsåpningen hos hund. Disse produserer et illeluktende sekret som normalt tømmes ved at avføringen trykker på kjertlene. Noen hunder er plaget med at analkjertlene ikke tømmes og derfor blir oppfylte. Dette irriterer hunden og den reagerer med å ake seg bortover bakken eller ved å slikke seg hyppig i området.

Siden det er fare for at kjertlene kan bli betente eller at de kan sprekke og føre til infeksjon i området må kjertlene tømmes av veterinær.
Ikke forsøk å gjøre dette selv, med mindre du har fått instruert teknikken av veterinæren din.

Noen ganger kan analkjertlene bli kronisk irriterende for hunden og enkelte ganger kan det derfor være nødvendig å operere vekk analkjertlene.

Hva du bør ha i hundens husapotek:

• informasjon og helseråd om sykdommer
• pinsett
• saks
• klotang samt blodstoppende middel (kaliumpermanganat).
• febertermometer samt glidemiddel (vaselin, fet salva)
• desinfeksjonsmiddel, for eksempel klorheksidin for hud
• natriumklorid skyllevæske
• bomull
• gasbind
• sterile kompresser
• bomullspinner
• halskrage
• potesalve
• tannbørste
• eventuelt middel mot flått – skrives ut av din veterinær
• eventuell annen medisin foreskrevet av veterinær
• vaksinasjonskort
• Sammenfattet sykejournal med tidligere medisinering.

Er hunden syk?

Dersom du mistenker at hunden din har skadet seg eller er syk på noen måte er det fornuftig å la veterinæren undersøke hunden. Hvor raskt dette bør skje avhenger av om hunden blør, om hunden har vanskelig for å puste samt om allmenntilstanden til hunden er urovekkende redusert. Dersom du ikke tror det er nødvendig å kontakte veterinær umiddelbart, men at du mistenker at hunden din er syk, så hold den under observasjon. Kontakt veterinær dersom tilstanden forverres.

Før du ringer til veterinæren kan det være lurt å tenke igjennom følgende punkter:

• hundens rase, alder og kjønn
• kroppstemperatur
• allmenn oppførsel
• respirasjon, hoste
• pels
• appetitt, tørst
• oppkast
• avføring: normal, løs, hard, blodig, har hunden problemer med å få av seg avføringen
• urin: normal, blodig, tisser ofte, har problemer med å tisse
• tannstatus
• dårlig lukt eller flytning fra munnhulen, ører, kjønnsåpningen
• øyne
• analområde
• eventuell medisinering

Her følger noen vanlige, akutte sykdomstilstander som du bør kjenne til:

• Magedreining: dette er en svært alvorlig tilstand som i all hovedsak rammer storvokste raser. Tilstanden opptrer oftest når fôring og mosjon er for nær innpå hverandre. Det er anbefalt å vente med mosjon til en time etter fôring, samt å vente med fôring til en time etter mosjon. Magesekken dreies en runde rundt seg selv. Fôr og gass kan ikke passere gjennom magesekken, noe som resulterer i at magesekken eser kraftig ut. Dette gjør at buken blir forstørret bak ribbeina. Respirasjon og blodsirkulasjonen påvirkes kraftig. Hundens allmenntilstand forverres hurtig. Hunden prøver å kaste opp, men kun litt slim og spytt kommer opp. Dersom magedreining skulle ramme din hund må du få den til veterinær fortest mulig! OBS! Denne tilstanden er livstruende og fører til døden uten at behandling kommer i gang hurtig. (Innen 1 til 4 timer).
• Forgiftning: om ”giften” er kjent bør du ringe Giftinformasjonssentralen døgnet rundt på 112 eller 22 59 13 00. Ring så veterinæren. Om giften ikke er kjent bør du ringe veterinæren direkte. Om giften er et legemiddel kan Legemiddelverket ringes døgnet rundt på telefon 22 89 77 00.
• Trafikkskader og fall fra store høyder: bør undersøkes av veterinær. Dersom allmenntilstanden er påvirket bør dette skje umiddelbart.
• Bittskader, sårskader: ustoppet blødning og større hudskader må tas hånd om umiddelbart. Legg ved behov en rykkbandasje og kontakt siden veterinær. Mindre skader bør vaskes rene og ved behov bandasjeres. Veterinærbesøk kan i allmennhet vente til påfølgende dag (om skaden inntreffer sen kveld/natt). I slike tilfeller bør halskrage brukes så hunden ikke får slikke og bite såret. Det er manges oppfatning at hunden renser såret selv ved å slikke det. Dette stemmer dessverre ikke da munnen er full av ulike bakterier som kan forurense såret, samt at et sår ved gjentatt slikking ikke får ro til å gro skikkelig. Kontakt veterinær dersom du er usikker.
• Øyeskader: når øyet skades av ytre påvirkninger som f eks skrubbsår, bittsår, stikksår og skade på hornhinnen mistenkes, bør det undersøkes snarest. Sammenlign det skadde øyet/ hornhinnen med det friske. Dypere sår ses oftest som en grå konturforstyrrelse i den normalt slette og blanke hornhinnen. Overflatesår kan være vanskelig å se uten diagnostisk fargning. Derfor bør alltid en øyeskade undersøkes av veterinær, om ikke umiddelbart så senest påfølgende dag.
• Halthet, beinbrudd: kan oftest vente over natten til neste dag om huden er hel. OBS! Om et ledd er varmt og svullent bør allikevel veterinær kontaktes omgående, da en leddinfeksjon kan mistenkes. Skulle allmenntilstanden være nedsatt og/ eller hunden har svært vondt bør veterinær kontaktes umiddelbart. På skader nedenfor albue og kne kan en støttebandasje med fordel legges på i vente på veterinærundersøkelsen. Pass på å ikke legge støttebandasjen på for hardt! Blodsirkulasjonen til benet kan i så fall reduseres, noe som kan forårsake alvorlig vevsskade!
• Ormebitt: ved ormebitt skriker oftest hunden til og klynker en stund. Det bitte området svulmer kraftig opp på under en time. Pass på at hunden ikke beveger seg unødig da giften i så fall spres fortere. Bær om mulig hunden etter et ormebitt. Kontakt siden veterinær. Veterinærbesøk anbefales ettersom ormebitt kan gi hjerte-, nyre- og leverskader.
• Innsektsbitt/vepsestikk: er oftest ufarlig for hund. Ved mange bitt eller forstyrret allmenntilstand bør veterinær kontaktes. Hunden hovner vanligvis ikke opp i luftveiene. Dette kan skje dersom stikket er på tungen eller i halsen. Kontakt i så fall veterinæren umiddelbart. Har du kortison hjemme kan du gi dette som ved ormebitt, en engangsdose på 2 mg/kg.
• Oppkast eller diaré: dersom allmenntilstanden er uforstyrret og hunden får drikker vann kan man prøve med sult i 24 timer. Gi siden kokt fisk (torsk eller sei) og kokt ris i små porsjoner 3-4 ganger/dag i 2-3 dager for siden å gradvis gå tilbake til normal kost i løpet av de neste 2-3 dager. Dersom du mistenker at hunden har svelget et fremmedlegeme bør veterinær kontaktes umiddelbart. Likeså om oppkast og/ eller diaréen fortsetter selv etter sult og diettforsøket. Ved forstyrret allmenntilstand bør alltid veterinæren kontaktes.