Hester er nødt til å finne seg i mye! I den frie natur vandrer hestene rundt på steppene og gjør akkurat det som måtte falle dem inn. Vi holder hestene i små staller og henviser dem til å beite på små inngjerdede arealer. Det er ikke så underlig at de ser seg omkring etter andre ting å ta seg til for å underholde seg selv. Dessverre blir mange av disse aktivitetene til unoter som til tider kan ha katastrofale følger.

Hva er en «unote»?

En unote er en form for unormal oppførsel, normalt destruktiv i natur, som blir til en vane. Denne form for oppførsel ses ofte hos hester som holdes innelukket i lengre perioder.

Ulike unoter

Psykisk betingete unoter:

• Boksvandring/Sirkelgang – dette skyldes normalt kjedsomhet. Hesten din vil gå rundt i boksen i sirkler hele tiden. Dette gir skade på sener og ledd, så vel som trøtthet. Det er nesten umulig å forhindre boksvandringen, den beste løsningen er å la hesten gå ute så mye som mulig. Hvis du er nødt til å holde hesten din inne i boksen så sørg for at den har en eller and form for atspredelse, f.eks. en hesteball.
• Krybbebiting – en krybbebiter biter i kanten på et eller annet, f.eks. overdelen av stalldøren, med fortennene og tygger det gradvis ned. Dette sliter tennene langsomt bort, noe som gir problemer med gressingen. Krybbebitingen skyldes normalt kjedsomhet, men hesten din kan også ha lært unoten fra en annen hest. Krybbebiting kan unngås ved å smøre noe som smaker stygt på de plassene hesten biter. En kan også bruke en krybbebitereim.
• Halekløe – normalt en vane som stammer fra et tidligere problem med parasitter. Det er strengt nødvendig å utøve parasittkontroll. Unoten resulterer i at det mistes hår på halen og at huden skades. Problemet kan begrenses til et minimum ved f.eks. å bruke en bandasje eller anden form for vern rundt halen.
• Svaiing/Veving – dette skyldes nesten alltid kjedsomhet, men kan også være tillært fra andre hester. Hesten din vil skifte vekten fra det ene forbeinet til det andre idet den svaier med hodet og halsen fra side til side. Denne unoten kan variere fra meget mild, som kun ses ved fôringstid, eller kontinuerlig inne i stallen, over stalldøren, eller også når hesten er sluppet ut på beite. Det er nesten umulig å stanse denne unoten som forårsaker press på ledd og leddbånd og derav forårsaker unormalt slit på sko eller hover. Gitter kan monteres over stalldøren. Unngå å la hesten stå på stall i lengre perioder, hvis hesten din er nødt til at stå på stall bør du prøve å forsyne ham med en form for atspredelse, f.eks. en kamerat, fôr som frigis langsomt fra en fôrautomat, en hesteball, mye mosjon osv.
• Luftsnapping/vindsluking – kan ses i forbindelse med krybbebiting. Hesten din vil gripe kanten av inventaret med fortennene, f.eks. den øvre kanten av stalldøren, krumme halsen mens han trekker bakover, og sluker luft ned i magen. Vindsluking skyldes normalt kjedsomhet eller etterligning av andre hester, og det ses ofte hyppigere forekomst av vindsluking hos hester som fôres med korn. Unngå å stalle opp hesten din i nærheten av en hest som allerede er en vindsluker. Sørg for at hesten din ikke kjeder seg og at han får regelmessig mosjon. Alle overflater hvor hesten din snapper luft kan pensles med noe som smaker ubehagelig. Krybbebiterreim kan også brukes.
• Trespising – skyldes normalt kjedsomhet, mangel på mosjon eller nervøsitet. Trespising kan også være forbundet med tannproblemer, parasitter eller mineralmangel. Det forårsaker unormalt slit på fortennene, noe som kan gi problemer med beitingen. Dekk til alle treoverflater med metallplater eller gummimatter, eller smør noe smaker ubehagelig på overflatene. På beitet er det effektivt å benytte elektrisk gjerde for å holde hestene unna trær.

Unoter forbundet med temperament:

• Biting – dette ses ofte hos hingster. Andre hester som normalt har et mildt temperament kan bite hvis de strigles hardhendt, eller hvis gjorden strammes under mosjon. Hester biter også i selvforsvar mot andre hester eller mennesker som oppfattes som fiendtlige. Ponnier vil bite etter barn dersom de blir plaget av dem!! Biteproblemet stopper som regel når årsaken er funnet og fjernet. Hvis du gir hesten din et kort, hardt smekk på et bløtt sted på kroppen samtidig som du sier nei strengt og misbilligende idet han prøver på å bite deg vil dette hjelpe – etter hvert vil hesten din reagere på det strenge neiet ditt og vil forhåpentligvis slutte helt opp med å bite.
• Løpe ut – dette er når en hest beslutter seg for å galoppere vekk i meget høyt tempo, totalt ute av rytterens kontroll, og uten å reagere på kommandoer. Løpskhet er meget farlig for både hest og rytter. Se etter om hesten din lider av smertefulle, fysiske problemer. Passer salen ordentlig, og sitter bittet behagelig i munnen på ham? Løpskhet kan også skyldes frykt eller dårlige opplevelser. Unngå å ri på store, åpne steder, og hvis du allikevel gjør det så ri ut sammen med en annen hest som er rolig og har selvtillit.
• Sparking – hester som står på stall kan lære å ødelegge dører og skillevegger ved å sparke hele tiden. En kan bruke polstring i staller, noe som kan få noen hester som sparker til å holde opp. Noen utålmodige hester sparker kun når det er fôringstid. Hester som er blitt dårlig behandlet tidligere utvikler sparking som selvforsvar. Hester som sparker er meget farlige og kan være vanskelige å håndtere. Vær alltid forsiktig når du beveger deg bak din og andres hester.
• Steiling – dette ses normalt i forbindelse med at hester og ponnier er overopphisset – i disse tilfellene løfter de raskt opp forbeinene, gjerne i kort avstand fra jorden, når de er ivrige etter å bevege seg fremover. Andre hester steiler når de prøver å komme vekk fra eller nekter å gjøre et eller annet, f.eks. å springe eller passere igjennom innelukkede steder. Det er normalt mulig for en erfaren rytter å komme over disse årsakene. Andre årsaker kan dog være fysiske, f.eks. smerte i ryggen, en gammel skade, eller at den er øm i munnen. Hvis din hest ikke har noen fysiske problemer kan seletøyet være årsak til problemet. Sørg for at alt seletøy passer ordentlig. Hester som steiler så høyt at de rister rytteren av eller faller over bør undersøkes av en ekspert. Alle andre former for unormal adferd du måtte bemerke hos din hest er normalt et adferdsproblem og ikke en unote. De vil muligens kunne løses og vil forhåpentlig ikke utvikle seg til en unote.

Forebyggende tiltak

• Kost – hester har tendens til å bli stresset hvis de ikke får lov til å beite, noe som resulterer i unormal adferd. Hvis du tilbyr hesten din store mengder grønfôr med hyppige mellomrom vil han alltid være mett. Dette reduserer stresset.
• Stallmiljø – se på hvordan stallen er innrettet. Hester som står alene i en stall i lengre perioder har en tendens til å kjede seg. Det er derfor fornuftig å stalle opp flere hester i samme stall. Sørg for at stallen er godt ventilert og ikke mørk og skummel. Du bør sikre deg at hesten din alltid har rent og friskt vann til rådighet. Prøv med forskjellige slags underlag – hesten din vil kanskje foretrekke en type fremfor en annen. Musikk er en mulighet – la radioen stå på hele dagen dersom hesten er alene, dette vil gi den noe annet å tenke på!!
• Ting som avleder oppmerksomheten – hvis din hest står på stall gjennom lengre perioder så prøv å gi den ting som vil avlede oppmerksomheten. For hester som holdes i større bokser bør du overveie å la to hester dele en boks, hester er veldig selskapelige dyr. Andre muligheter er å forsyne hesten med såkalte «leketøy». Det finnes mange ting som kan være med på redusere kjedsomheten. Heng opp en ball innsmurt i melasse, gulrøtter, epler, eller kanskje en mineralblokk med smak. Disse vil alle gi hesten din mange timers underholdning. Det finnes også forskjellige slags baller du kan etterlade på gulvet – noen har håndtak slik at hesten kan plukke den opp og kaste den omkring – noen har huller som inneholder fôr som frigis langsomt ettersom hesten din ruller den rundt på gulvet.
• Kirurgi – en radikal mulighet, men en mulighet som kan overveies, især til hester som har et alvorlig problem med luftsnapping eller krybbebiting. Operasjonen gjøres ved at en del av den muskelen som kontrollerer halsens bevegelse når hesten svelger fjernes. Operasjonen er ikke alltid en suksess, og hester er tilbøyelige til å få tilbakefall dersom de har vært krybbebitere i lengre tid før operasjonen.