Hester og ponnier kan være mottagelige for en del forskjellige lidelser som påvirker luftveiene. Årsakene til disse kan variere mye – fra betennelser til anatomiske feil. Lidelsenes alvorlighetsgrad varierer også: noen lidelser løses av seg selv uten veterinær behandling mens andre er livstruende. Mange luftveislidelser fører til hoste, andre medfører flodd fra nesen eller unormale respirasjonslyder. Hvis du merker en endring av hestens pustemåte er det alltid lurt å kontakte dyrlegen.

«Luftveiene»

Dette er et uttrykk som benyttes til å beskrive alle de organer og strukturer som er tilknyttet det å puste. Disse omfatter nesen, pharynx (eller halsen), larynx (eller strupen), trachea (eller luftrøret), og lungene. En annen betegnelse for luftveiene er åndedrettsorganene.

Hovedårsakene til luftveislidelser

Hovedårsakene til luftveislidelser inndeles i fire kategorier:

1. Bakterielle infeksjoner og virusinfeksjoner

De to viktigste sykdommene som kommer inn under denne kategorien er influensa (virussykdom) og kverke (bakteriell). Bakteriers og viras beskaffenhet gjør at disse sykdommene er svært smittsomme og kan spres meget hurtig mellom hester. Det er derfor viktig at de gjenkjennes og behandles tidlig. Blant andre infeksjoner ses lungebetennelse, herpesvirus, adenovirus og rhinovirus. Føll og unge dyr i vekst er svært mottagelige overfor infeksiøse luftveislidelser så det er tvingende nødvendig å holde nøye øye med dem og å kontakte din dyrlege ved første tegn på et problem.

2. Parasittære infeksjoner

Parasitter (snyltere) er organismer som lever på eller inne i en vert og får næring fra verten – hester er tilbøyelige til å få en del forskjellige parasitter, hvorav orm er de mest alminnelige. Lungeorm tilbringer det meste av deres livssyklus i lungene og luftveiene på angrepne hester og ponnier og forårsaker kronisk hoste.

3. Allergier

Hester kan likesom mennesker være allergiske overfor pollen og støv, hvilket medfører nysing og problemer med åndedrettet. Betegnelsen for luftveisallergi hos hester er Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD, dvs. kronisk obstruktiv lungelidelse, også kalt engbrøstighet). Dette beskriver en lidelse som ligner astma hos mennesker. Den kan utløses av allergi eller irritasjonsreaksjon overfor støv eller pollen i høy eller halm og resulterer i en forsnevring av luftveiene som fører til hoste, nedsatt prestasjonsevne hos konkurransehester og i alvorlige tilfeller, at hesten hiver etter pusten og har åndedrettsbesvær. Det finnes en beslektet lidelse som kalles Summer Pasture-Associated Obstructive Pulmonary Disease (SPAOPD) som muligens skyldes pollen og som ses i løpet av sommermånedene.

4. Anatomiske problemer

Hester kan utvikle fysiske problemer i luftveienes strukturer (pharynx, larynx, den bløte gane, epiglottis (strupelokket), luftrøret) som kan forvolde delvis obstruksjon av luftveiene. Dette kan medføre abnorme respirasjonslyder («strupepiping» og «ganeseilslammelse») og åndenød. Større raser (som f.eks. varmblods) er mest tilbøyelige til å få disse problemene, især hvis de brukes til konkurranseridning, men i de fleste tilfeller kan problemet avhjelpes ved hjelp av kirurgi.

5. Mosjonsbetinget neseblod

Exercise-Induced Pulmonary Haemorrhage (EIPH) ses især hos veddeløpshester men det kan forekomme hos enhver hest. Etter voldsom mosjon vil angrepne hester blø neseblod. Blødningen kommer fra lungene og tilstanden er derfor et alvorlig problem. Det forskes stadig for å forsøke å finne årsaken til problemet, men det spekuleres i at blødningen skyldes det meget høye blodtrykket de minste blodkarene i lungene blir utsatt for under hardt arbeide.

Symptomene på en luftveislidelse

De første symptomer på en luftveislidelse:

• Hoste når hesten eter, begynner å arbeide, eller når du måker ut av boksen.
• Neseflodd – klart og slimaktig, som blir hvitt/gullig som pus.
• Pipende lyder når hesten trekker pusten.
• Nedsatt prestasjonsevne.
• Forøket respirasjonsfrekvens (normalt = 8-20 pustetrekninger per minutt).
• Hevelse av lymfekjertlene (dette ses især ved kverke).

Videre kan en se at hesten vegrer seg fra bevegelse, og i tilfeller som står på over lengre tid kan hesten miste holdet og en kan se yterligere symptomer (jfr. nedenstående).

Symptomer på akutt åndedrettsbesvær:

• Økt pulsfrekvens (normalt = 30-50 slag per minutt).
• Svette.
• Utspilte nesebor.
• Høy feber (normal temperatur = 37.5ºC-38.0ºC).
• Hesten bruker tydelig bukmuskulaturen når den trekker pusten («dobbelt flankeslag»).

Tiltak ved mistanke om luftveislidelser

• Hvis du tror at hesten din er allergisk overfor noe i dens omgivelser bør du flytte den til et åpent, støvfritt sted (helst ute), vekk fra alt som eventuelt vil være allergifremkallende, f.eks. støv, pollen.
• Prøv å holde hesten isolert fra andre hester da noen lidelser, f.eks. kverke og influensa, er meget smittsomme. Husk at også personer kan frakte smitte mellom hester.
• Noter hestens temperatur, puls og respirasjonsfrekvens.
• Ring til dyrlegen din (selv om det er utenfor klinikkens normale åpningstid) og vær klar til å gi detaljerte opplysninger om hvilke hendelser som har vært forut for begynnelsen på problemet. Gi dyrlegen opplysningene du noterte m.h.t. temperatur, puls og respirasjon.
• Ikke mosjoner hesten med mindre dyrlegen anbefaler det.
• Pass på at hesten alltid har rent vann til rådighet for å forhindre dehydrering.

Dette gjør dyrlegen

Dyrlegen din vil ønske å vite hva som har hendt i dagene før hesten utviklet symptomene. Han/hun vil eventuelt spørre om følgende:

• Miljøet hesten oppholder seg i.
• Hva slags mosjon hesten får.
• Hva slags fôr som brukes
• Er hesten vaksinert?
• Kontakt med andre hester og deres helsetilstand.
• Eventuelle stressende situasjoner de siste dagene, (f.eks. en lengre reise i hestetransport).
• Om tilstanden forverres på forskjellige årstider eller i forskjellige situasjoner.

Dyrlegen din vil undersøke hesten, og vil kanskje også ønske å undersøke den etter mosjon. Undersøkelsen vil omfatte:

• Å måle temperatur, puls og respirasjonsfrekvens.
• Å se etter neseflodd. Er det kun på den ene siden? Er det slimete? Lukter det?.
• Å lytte til hestens hoste for å bestemme hva slags hoste det måtte være, dvs. tørr, hakkende, dyp, eller produktiv.
• Å lytte på hestens luftrør og begge sider av lungene med et stetoskop (NB snakk ikke til dyrlegen når dette gjøres!). Dyrlegen lytter etter unormale lyder, f.eks. tørrhet, piping, rallelyder, mangel på eller nedsatt passasje av luft. En plastikkpose, kalt en gjenåndingspose, vil muligens bli plassert over hestens nese og mule i et kort øyeblikk for å få den til å trekke pusten dypere.
• Et bøyelig fiberoptisk endoskop kan bli ført opp gjennom hestens nese og ned i luftrøret. Dyrlegen kan på denne måten undersøke den øvre del av luftveiene nøye for å se om det kan være noen form for obstruksjon eller anatomiske problemer.
• Det kan på dette tidspunkt samles opp en væskeprøve fra luftrøret. Dette vil bli undersøkt i et laboratorium og kan bestemme om det finnes spesifikke celler til stede som kan tyde på betennelse eller inflammasjon.
• Det vil kanskje også bli tatt en blodprøve.
• Hos føll kan røntgenundersøkelser av brysthulen gi viktige opplysninger. Det er ikke mulig å ta røntgen av brysthulen på voksne hester.

Som beskrevet ovenfor er det mange forskjellige lidelser som kan oppstå i luftveiene. Gjennom prosedyrene nevnt ovenfor vil dyrlegen din kunne bestemme hvilken del av luftveien som er angrepet. Dyrlegen vil så gi deg råd om den mest passende behandlingen for hesten din.

Forebyggende stell

Noen åndedrettslidelser er enkle å forhindre, mens for andre lidelser er den eneste forholdsregel å sørge for at hesten din alltid er i toppform slik at den er mindre mottagelig for sykdommer.

Influensa og infeksjoner

Der finnes vaksiner mot influensa hos hest. Sørg for at hesten er fullt beskyttet mot lidelsen og mottar regelmessige revaksinasjoner ifølge dyrlegens anbefaling. Se egen vaksinasjonsartikkel.

Lungeorm

Ved å iverksette en regelmessige og effektive ormekurstrategi vil du redusere risikoen for at hesten din blir plaget av disse snylterne. Spør dyrlegen om råd angående en passende ormekurstrategi til din hest. Se egen artikkel om ormebehandling.

Allergier

Hvis dyrlegen har diagnostisert et allergiproblem vil det være behov for å innføre endringer i hesteholdet. Formålet med endringene er å nedsette hestens utsettelse for de allergener som forvolder problemet. Disse kalles også reglene for «støvfritt hestehold» og det er nødvendig å holde seg strengt til dem:

• Bruk sunnrevet papir, gummimatter osv. som underlag i boksen. Bruk ikke flis eller halm!
• Unngå å la hesten gå på dypt strø. Sørg for at stallen holdes pinlig ren.
• Måk ikke ut av boksen mens hesten står i den, fei ikke gulvet i stallen mens hesten står inne, sett hesten ut til minst en time etter at du er ferdig.
• Sørg for at stallen har best mulig ventilasjon.
• Sørg for at andre hester som deler stall med hesten din passes på presis samme måte.
• Sørg for at møkkdungen holdes så langt vekk fra stallen som mulig.
• Sørg alltid for å strigle hesten din ute.
• Gi alltid fuktet kraftfôr og et alternativ til høy, som f.eks. ensilasje eller gress, eller et komplet kraftfôr. Du bør alltid snakke med dyrlegen innen du skifter til et høy- eller fôrsupplement som påstår at det er støvfritt eller hjelper mot luftveislidelser. Som alternativ kan du gi høy som har ligget i bløtt i 20 minutter og gi alltid høy av så god kvalitet som mulig.
• Ikke mosjoner hesten i kulde, ved temperaturer under minus 5 grader.

Husk på å holde deg i nær forbindelse med dyrlegen og holde han eller henne opplyst om enhver endring i hestens tilstand.