Kolikk er et ord alle hesteeiere frykter. Dessverre vil de fleste hester få kolikk på et eller annet tidspunkt. For deg er det derfor ytterst nødvendig å vite hvordan du identifiserer symptomene, og hva du bør gjøre deretter. Til tross for at de fleste tilfeller av kolikk går over med minimal hjelp kan det å få veterinær hjelp på det rette tidspunkt bety forskjellen mellom liv og død for hesten din.

Hva er kolikk?

Kolikk er ikke en sykdom men et ord som brukes for å beskrive symptomer som er tegn på smerte i magen (eller abdomen) hos hest.

Symptomene

Symptomene på mild kolikk:

• Stamping eller skraping i jorden.
• Hesten dreier hodet for å kikke på flankene.
• Hesten sparker eller biter etter buken.
• Hesten strekker seg som om den ønsker å tisse.
• Rastløshet – hesten reiser seg opp og legger seg ned igjen med hyppige mellomrom.
• Hvis kolikkanfallet utvikler seg videre vil hesten din vise alvorligere symptomer.

Symptomene på alvorlig kolikk:

• Hesten svetter.
• Hesten ruller seg.
• Hesten sitter som en hund.
• Hesten legger seg på ryggen.
• Hesten er ikke i stand til å stå.
• Hesten puster hurtig (noen ganger med utspilte nesebor; normal respirasjon = 8-20 åndedrett per minutt).
• Forhøyet puls (over 52 slag per minutt).
• Rødfarging av tannkjøtt og øyne.

Årsaker

Det er mange mulige årsaker til kolikk og det er ofte umulig å bestemme hva den eksakte årsaken måtte være. Noe overraskende er hestens fordøyelsessystem rett og slett dårlig konstruert i forhold til arbeidet systemet skal utføre. Kolikk er derfor et vanlig problem. Kolikk kan forårsakes av endringer i:

• Fôring
• Oppstalling
• Endringer i mosjonsnivået.

Visse fysiske tilstander kan gjøre en hest mer tilbøyelig til å få kolikk, f.eks. stor ormebyrde, tannproblemer, og lyskebrok hos unge hingster.

Tiltak når uhellet er ute

Noen tilfeller av kolikk kan løses gjennom enkel pleie av eieren, mens andre krever veterinært tilsyn. Noen ganger er operasjon eneste løsning. Dessverre vil ikke alle hester som får kolikk klare seg. Om kirurgisk behandling vil lykkes avhenger i meget stor grad av hvor lang tid det går fra de første tegn på kolikk vises til veterinæren blir tilkalt. Enhver unødvendig forsinkelse vil i høy grad minske sjansene for helbredelse. Det er derfor livsnødvendig å kunne vite når dyrlegen bør tilkalles.

Hvis din hest kun viser tegn på mild kolikk:

• Fjern høy og fôr (ikke vann) og hold nøye øye med hesten. Det kan betale seg å måle temperatur, puls og respirasjonsfrekvens for hvert 30, minutt og notere disse.
• Det kan hjelpe og skritte langsomt med hesten i 5 minutter hver halve time da mosjon fremmer tarmens funksjon og samtidig medvirker til at hesten slapper av.
• Se etter skarpe gjenstander i boksen som vil kunne skade hesten hvis den ruller, og fjern disse. Legg inn mykt underlag i boksen.
• Tradisjonelt er hesteeiere gitt instruks om at de bør forhindre en hest med kolikk i å rulle seg. Hvis kolikken er mild og hesten din simpelthen ønsker å legge seg ned for å hvile så vil ikke dette gjøre noen skade.
• Dersom hesten utviser mer voldsomme symptomer og prøver å legge seg ned for å rulle bør dyrlegen tilkalles med en gang. På dette tidspunkt vil det å skritte med hesten forhindre den i fra å rulle seg. Det er allikevel sikrere for hesten og for deg selv om hesten ruller seg i boksen fremfor ute på gårdsplassen.

Gi aldri hesten noen form for legemiddel (inkl. ormekur) med mindre dyrlegen har gitt deg instruks om det. Legemidler kan skjule symptomene og forhindre at en nøyaktig diagnose kan stilles.

Hvis din hest viser tegn på alvorlig kolikk:

• Kontakt dyrlegen med det samme og beskriv symptomene på kolikken og hvor lenge disse har stått på.
• Gi aldri hesten noen form for legemiddel (inkl. ormekur) med mindre dyrlegen har gitt deg instruks om det.
• Utsett ikke deg selv for å komme til skade hvis hesten ruller seg – hold god avstand.

Dyrlegens behandling

Dyrlegen vil spørre deg om hva som eventuelt hendte i tidsperioden før kolikken begynte, og om hestens daglige pleie. Han/hun vil ønske å se på hesten gå løs i boksen ettersom noen hester ikke viser tegn på smerte mens de blir holdt stille. De vil notere seg hestens almenntilstand, temperatur, puls, respirasjonsfrekvens, o.s.v..

Dyrlegen din vil eventuelt gi hesten din et beroligende middel på dette tidspunkt for å fortsette med undersøkelsen:

Et stetoskop på hestens flanke vil bli brukt for å lytte etter unormale lyder i tarmen (NB vær stille mens dette gjøres!).

En nesesvelgsonde vil eventuelt bli ført gjennom nesen og ned gjennom halsen for å undersøke om der måtte være luft, væske eller mat i magen. Hester kan ikke kaste opp så frigjørelsen av luft eller væske som er innesperret på denne måten er meget viktig.

En rektalundersøkelse vil bli utført for om mulig å kunne diagnostisere den eksakte lidelsen. Selv om det kun er mulig å nå 30-40 % av tarmen på denne måten vil denne prosedyren gi dyrlegen din mange opplysninger om mulige årsaker til kolikken hos hesten.

Det vil eventuelt bli tatt en blodprøve for å se om hesten er dehydrert.

Det kan tas en prøve av væsken i bukhulen (peritonealvæske) ved å stikke en nål i hestens buk. Dette kaldes «bukhulepunktur» eller «parasentese». Peritonealvæsken fungerer som smøremiddel for bukhulen og tarmene. Normalt er denne væsken gullig og klar, men i kolikktilfeller kan dette endre seg.

Disse prosedyrene er viktige for å bedømme kolikkens alvorlighetsgrad og for å bestemme hva som vil være den beste behandlingsmetoden. Hester tolererer normalt undersøkelsene utmerket, og disse vil ikke volde hesten unødvendig ubehag.

Konservativ behandling eller kirurgi

Dyrlegen vil bruke resultatene av undersøkelsen for å bestemme seg for hvordan hesten best bør behandles. Dette kan være medisinsk behandling, eller de vil kanskje anbefale kirurgisk behandling. Hvis kolikken er mild og dyrlegen din anbefaler at hesten behandles medisinsk vil du bli nødt til at holde godt øye med hesten og se til den med regelmessige mellomrom for å sikre at symptomene på kolikk avtar. Hesten bør begynne plukke litt høy i løpet av en time. Hvis symptomene på kolikk ikke forsvinner så må du ringe dyrlegen igjen.

Hvis kirurgisk behandling anbefales vil hesten din måtte transporteres til en klinikk hvor det finnes muligheter for å operere. Dyrlegen vil eventuelt foreslå at hesten transporteres med en nesesvelgsonde fastgjort med tape for å fjerne noe av trykket i tarmene. Han/hun vil muligens også gi hesten smertestillende midler til reisen.

Forebyggende tiltak

Husk på at hester er tilbøyelige til å få kolikk på grunn av deres fordøyelsessystems anatomi og måten tarmen fungerer på.

Selv om noen tilfeller av kolikk ikke kan unngås er det visse ting du kan gjøre for å redusere risikoen for at hesten din skal få kolikk:

• Sørg for at det alltid er rikelig med rent, friskt vann til rådighet.
• Sørg for at eventuelle fôrendringer skjer gradvis, over et par uker.
• Del den daglige fôrrasjonen i 2 eller mindre porsjoner for å unngå å overbelaste fordøyelsessystemet (hester bør fôres lite og ofte).
• Unngå å fôre på jorden hvis det er et sandete område. Sand kan forårsake kolikk dersom det inntas regelmessig, selv i små mengder.
• La aldri hesten din få sukkerroemasse som ikke har blitt bløtgjort.

Rutinemessig sunnhetspleie

• Sørg for at hestens tenner undersøkes regelmessig.
• Følg en regelmessig ormekurstrategi anbefalt av dyrlegen.
• Gi kun legemidler etter avtale med dyrlegen.

Beite og oppstalling

• Hold deg til en bestemt rutine – plutselige endringer er en hyppig årsak til kolikk.
• Saml opp avføringen regelmessig fra beitet (dette vil hjelpe til med å minske smitte med orm).
• Hold beitet fritt for nedfalne greiner, eller andre etterlatenskaper hesten din vil kunne ete ved uhell.
• Sørg for at det ikke overbeites der beitet er sandet.
• Hold øye med om hesten din eter underlaget, især hvis den skal hvile på boks gjennom lengre tid. Det kan være nødvendig å skifte fra halm til papir eller spon.

Mosjon

• Hold deg til et regelmessig mosjonsprogram og hvis du endrer på intensiteten av dette så gjør det gradvis over et par uker.
• Finn en daglig rutine og forsøk ikke å endre denne plutselig – spesielt ikke når hesten er hjemmefra.
• Forsøk å holde stress som skyldes en travel sesong, lange reiser, overfylte beiter, o.s.v. på et så lavt nivå som mulig.