En seneskade vil si at en sene er strukket eller belastet utover de fysiologiske grensene, og dermed er blitt påført en skade. Seneskader er typiske belastningsskader. Senen vil da være øm og varm, men de akutte symptomene kan avta raskt og senen vil så kjennes tilnærmet normal ut. En skadet sene vil være mye svakere enn normalt og vil kunne ryke helt av ved for hard belastning. Felles for slike skader i sener og leddbånd er at det tar LANG tid, 3-12 måneder, før skaden heles og hesten kan brukes normalt igjen. Dette skyldes at senevev har liten blodgjennomstrømning og derfor trenger kroppen lang tid på å reparere dem.

Hvordan du vet om hesten din lider av en seneskade

Hesten blir plutselig halt men så går det raskt over igjen. Eldre veltrente hester har sjelden tydelige haltheter, men får ujevn takt, og blir litt mindre samarbeidsvillig. Hesten blir fort småhalt under eller etter trening. I tillegg kan den være varm, hoven og eller øm over den aktuelle senen, for eksempel midt bak på pipa ved skader på bøyesenene eller nede på sidene av framkneet eller hasen ved skader i gaffelbåndsfestet. Når du løfter opp benet og trykker forsiktig, men hardt, på det aktuelle området med fingrene vil hesten reagere på at det gjør vondt. Ved brå, hard trykking vil hesten normalt reagere.

Dersom en bøyesene ryker vil man se stor gjennomtredning i koden. I ro vil hesten holde beinet bøyd, og den er tydelig halt i skritt.

Ved kroniske skader er hesten som regel ikke halt i skritt og trav, men blir halt ved anstrengelser. Senen kan være fastere enn normalt og det kan være en hard hevelse på den.

Normale og sykelige forandringer på en sene

• Trykk: Alle hester reagerer på brått, hardt trykk på senene. Ved langsomt innsettende trykk skal en frisk hest ikke gi uttrykk for smerte. Unghester kan være mer ømtålig for normalt trykk.
• Varme: Hesten kan kjennes varm over senen.
• Hevelse: Senene vil i akuttfasen bli større og mykere i konsistens fordi det skjer en betennelsesprosess inne i senen. Normale sener kjennes tørre og faste ut. Det vil også kunne samle seg væske rundt skadede sener eller inne i seneskjedene; ”fyllning” i seneskjeden. Venn deg til å kjenne på senene til hesten din så du vet hvordan de kjennes ut normalt.

Hvis en eller flere av disse parametrene finnes hos hesten din har du en god indikasjon på at hesten din har en seneskade.

Hva du bør gjøre?

Bedre føre var!
Det er svært viktig at hesten ikke belastes videre etter at man har mistanke om en seneskade. Her gjelder det mer en noensinne at det er bedre å være føre var enn etter snar. Inntil du er helt sikker på at hesten ikke er øm over noen sener eller at du har fått hesten undersøkt av veterinær bør du ikke ri hesten. Litt bevegelse, dvs utegang i paddock eller på beite, samt leietur i skritt, behøver ikke gjøre en seneskade verre med mindre hesten er tydelig halt. Da bør du holde hesten helt i ro i noen dager til veterinær har fått undersøkt den.

Årsaker til seneskader:

• Slitasje og belastning.
• Direkte traume; slag og sår
• Medfødte svakheter; svak sene, dårlig kvalitet på senevevet.
• Trykkskader fra bandasjer.

Hva er en sene?

En sene er et fast bånd av fibrøst bindevev som virker som en forbindelse mellom en muskel og dens feste i knokkelsystemet. Hesten har muskulaturen festet på selve kroppen og herfra er denne forbundet med bena ved hjelp av mange og kraftige sener i et sinnrikt system. En sene har enormt stor styrke, men lav strekkbarhet. Dette betyr at den ikke forandrer form når man forsøker å strekke på den. Ved 8 % strekk vil man få ruptur av en sene.

Dette skjer ved en seneskade

Når senen skades vil den fylles med blod og væske, fibrin og diverse betennelsesstoffer. Fibrene i senen erstattes i betennelsesreaksjonen med fibrin. Det dannes arrvev som består av en spesiell type kollagen i løpet av 30 – 60 dager. Kollagenet i en frisk sene er arrangert i lengderetningen som gir senen mye styrke, mens arrvevskollagenet ikke produseres i noen bestemt retning og først arrangeres lengdevis i siste del av helingsfasen. Dermed har arrvevet enda mindre styrke enn senevevet.

Ved en seneskade ønsker man å begrense belastningen, øke helingshastigheten og at det produseres et funksjonelt arr.

Begrens belastningen = hvile!!

En ”warning” er en liten seneskade hvor alle fibrene i senen fortsatt er intakte. Senen vil være hoven, trykkøm og hesten vil være lite eller bare svakt halt. Et slikt varsel betinger minst 3-4 ukers hvile. Dersom man ikke gir hesten nok tid til at et slikt varsel heles, vil den ved neste mulighet bli alvorlig skadet.

Behandlingsregimet ved en seneskade

• Dempe betennelsen. Dette gjøres først og fremst ved hjelp av ro. Hesten kan få en type medisiner som kalles NSAIDs; Finadyne®, Metacam® og Quadrisol® er navn på slike medisiner. Disse demper betennelsesreaksjonen, og vil dermed minske omfanget på skaden i senen.
• Dempe smerten. Dette kan man gjøre ved å kjøle ned senen. De første 24 – 48 timene vil hesten ha stor hjelp av å få senen spylt med kaldt vann i 20 minutter hver 4. time. Obs! Kun 20 minutter om gangen, ellers vil dette virke mot sin hensikt.
• Stabilisere og støtte senen. Dette kan man gjøre ved hjelp av støttebandasjer og omslag.
• Avlastning. La hesten stå på ca 10 cm tykt flisdekke i boksen, så kan den grave ned hovene i flisen slik det er mest mulig komfortabelt. Ved skoning kan hesten ved bøyeseneskade bygges litt opp i draktene, slik at strekket på senen ikke blir så kraftig som normalt. Dette gjelder kun i akuttfasen. Ved neste skoning skjæres hesten normalt.
• Ro og nedsatt aktivitet. Bokshvile i to uker for deretter forsiktig overgang til leiing og skritting. Begrenset mosjon vil imidlertid påvirke kollagendannelsen og parallelliteten positivt. Se treningsprogrammet nedenfor.
• Lokale injeksjoner. Lokal hylartil- (hanekam) og kortisonbehandling i akuttfasen vil kunne forhindre eventuelle sammenvoksninger mellom senen og vevet rundt.

Andre terapimuligheter: Lavintensitetslaser, pulserende eller magnetiske felt, ioniserende stråling, ultrasonografi, kirurgi, stamcelleterapi.

Reparasjon av senevev er en tidskrevende prosess som krever mange måneder før en har oppnådd maksimalt mulig styrke.

I kroniske tilfeller har man mange forskjellige behandlingsmuligheter. Formålet vil uansett være å bedre blodsirkulasjonen, danne kjemisk aktive substanser som letter helingen og eventuelt få hesten til å avlaste foten i en periode. Også her finnes det muligheter for kirurgisk behandling.

Når senen er skadet i forbindelse med et sår vil såret måtte renses nøye og flere ganger. Såret og evt. senen må syes, og benet må immobiliseres. Også dette vil kreve lang tid før det blir bra.

Komplikasjoner ved en seneskade

En sene som har vært skadet vil aldri bli mer enn 75 % av det den opprinnelig var. Det vil derfor være fare for gjentatte skader dersom hesten er uheldig, ikke trenes godt nok opp til den belastningen den blir utsatt for eller startes opp i hardtrening for kort tid etter en slik skade.

Ved en seneskade kan senen i helingsfasen vokse sammen med vevet rundt. Dette er svært uheldig og vil ødelegge mye av senens funksjonalitet.

Skade av den overfladiske bøyesenen i kodeområdet er spesielt alvorlig. Her er det et horisontalt ligament som ligger over senen (ligamentum annulare) og som ikke vil gi etter for det økte trykket fra en betent sene. Dermed vil senen ha svært vanskelig for å heles.

Undersøkelse av en seneskade

En seneskades omfang og heling vurderes best ved undersøkelse med ultralyd. I den akutte fasen kan man kjenne med hendene at senen er skadet, og etter en tid kan man kjenne at den begynner å bli bra igjen, idet den da kjennes ut som en frisk sene. Det er derimot umulig å vurdere hvor stor skaden er eller i hvor stor grad senen har blitt helt bra, altså hvor lang tid det er igjen til hesten friskmeldes, med bare nevene.

En seneskade bør derfor undersøkes med ultralyd så raskt det lar seg gjøre for å få et overblikk over omfanget av skadene og deretter hver 6.-8. uke til man kan konstantere at den har blitt bra. Det er viktig å gjøre dette også etter at opptreningen har begynt for å få med seg eventuelle tilbakefall.

Dersom man ikke har ultralyd tilgjengelig bør man være ekstra varsom med ikke å begynne opptrening for tidlig. Samtidig må man da være våken for signaler fra hesten om ømheter i senen når opptreningen starter, slik at man ikke går for raskt frem. I verste fall vil man kunne ende opp med en kronisk skadet sene som aldri vil bli bra igjen.

Med ultralyd bedømmes parallelliteten av fibrene i senen. I en frisk sene er alle fibrene parallelle, og det er dette som er hemmeligheten til den enorme styrken en frisk sene har. 76-100% parallellitet kan sies å være grad 0,altså en frisk eller tilnærmet frisk sene, 51-75% er grad 1, 26-50% er grad 2, og 0-25 % er grad 3, som tilsier total overrevet sene.

Med ultralyd kan man også bedømme ”Cross section area”: Hvor stor del av tverrsnittet av senen som er involvert. Her klassifiseres < 15 % som en mild skade, 15 – 25% som en moderat skade og > 25 % er en alvorlig skade. Dette kan man si eksakt ved en ultralydundersøkelse. Da kan man også si hvordan opptrening som vil være best ved denne skaden.

Ulike typer seneskader

Vridninger av ledd er den mildeste graden av seneskader. Dette gir varierende grad av halthet samt økt mengde leddvæske; ”fyllning” i leddet. Hesten vil være bøyeøm. Denne formen for skade kan gå lett over ved ro. Man bør gi hesten bokshvile i en uke og så undersøke den igjen. Kortison og annen behandling i ledd frarådes i akuttfasen, for dette vil nedsette helingshastigheten. Injeksjon med hylartil kan være aktuelt.

Med noen få unntak av skader i strekkesenene på framsiden av beina, forekommer som regel seneskader i senene på baksiden, altså i bøyesenene. Den dype og den overfladiske bøyesenen bak på pipa er mest utsatt.

Den vanligste formen for seneskade er en senebetennelse, tendinitt, i bøyesenene i den midtre tredjedel av pipa. Her er senene mindre beskyttet enn i det øvre og nedre området på pipa. Senen vil da svulme litt opp og kalles ”bowed tendon”. En ”low bow” er en betennelse på den dype bøyesenen nedenfor koden

På frambenet kommer den overfladiske bøyesena fra bøyemusklene bak skulderen, går ned bak framkneet, ned langs baksiden av pipa og fester til baksiden av kode-og kronbenet. Senen har et forsterkningsbånd over framkneet som også kan skades. Den dype bøyesenen følger samme kurs men fester på hovbeinets bakkant. Denne senen har et forsterkningsbånd like nedenfor framkneet. Over kodeleddet holdes begge disse senene på plass av ringbåndet (lig. Annulare) som vil være et problem ved skade i senene i dette området.

Gaffelbåndet er en muskel som er omdannet og består kun av senevev. Den kommer ut rett nedenfor framkne eller has og følger pipa på baksiden mellom griffelbena før den deler seg i to rett over koden og går rundt på begge sider av denne og fester sammen med strekkesenen.

Nedenfor hhv forkne og has er fram- og bakbena ganske like selv om senene har noe forskjellig funksjon foran og bak. Ved ruptur av den overfladiske bøyesenen vil koden synke mye ned på frambenet, men mindre på bakbenet. Når koden synker vil tåen på hoven peke oppover. Hvis gaffelbåndet kuttes synker derimot koden lite på frambeinet, og mye på bakbeinet.

Ruptur av senen som binder sammen kne og has på bakbeinet (perineus tertius)vil gjøre at hesten vil slepe benet med seg. Den vil kunne bøye kneet og samtidig rette ut hasen( dvs du vil kunne gjøre dette på den passivt), noe som en frisk hest ikke kan.

Føll kan fødes med svake bøyesener, sabelfot, men dette retter seg vanligvis av seg selv etter 1-2 uker.

Senestyltefot vil si at bøyesenene er for stramme. Når føll fødes med senestyltefot, kan dette rettes ved mosjon, fysioterapi, skinner, bandasjer, skoing og ev kirurgi. Føll kan også utvikle denne tilstanden som følge av muskelsvakheter, feilernæring eller sekundært til andre skader. Dette må altså rettes på hvis skaden skal gå over.

Ruptur av strekkesena kan skje rett etter fødsel hos føll, men vil rette seg dersom bøyesenene er normale.

Løpshester har mest skader på den overfladiske bøyesena på frambena, siden det er her belastningen er størst i galopp. Travere har oftest skader på gaffelbena på bakbeina, og deretter i overfladisk bøyesena og gaffelbåndet på frambena.

Opptrening ved seneskader

Kontrollert passiv mosjon er gunstig for måten senen repareres på (at den repareres mest innenfra, og dermed gir mindre sjanse for sammenvoksninger med omliggende vev), og retningen på fibrene som dannes. Sammenvoksningene vil dermed reduseres. Prognosen avhenger av mange forhold; skadens lokalisasjon og omfang, men hestens bruk og eierens ambisjoner er også avgjørende. Generelt regner man med at alle hester med seneskade trenger minst 6 måneder rekonvalesens.

En skadet sene bør settes i funksjon så snart som mulig slik at senelignende vev kan dannes. Det kan ta over 1 år før sporene etter en skade er borte, og selv da vil en skadet sene alltid være en skadet senen og aldri få igjen sin opprinnelige styrke. Fullblodshester som brukes i veddeløp anbefales omskolert til ridehester, mens den vanlige hobbyhest sannsynligvis vil kunne bli like god som før.

Treningsprogram ved seneskade

Tidsintervallene er svært vide, og man må tilpasse programmet til den enkelte hest. Det viktige er imidlertid å ikke gå for raskt frem, og hvis man ikke får undersøkt senen med ultralyd bør man ikke overskride dette programmet ved opptrening etter alvorlige seneskader.

• Bokshvile i 2 uker.
• Leiing i skritt i uke 2-16, begynn med 10 minutter/dag, øk til det er en times tid.
• Ridning i skritt i uke 8-20, også her begynn med 10 minutter og øk gradvis.
• Longering i trav uke 9-24, begynn med 3 minutter og øk gradvis.
• Ridning i trav uke 17-32, begynn med 3 minutter og øk gradvis.
• Tilnærmet normal ridetur i trav og skritt uke 20-35. Nå kan du også begynne med bakkearbeid og dressur, begynn i skritt med en liten dose daglig, og øk gradvis.
• Ridning i gallopp uke 25-37, begynn med 1 minutt og øk gradvis til du er på nivå med normal trening/ridetur i uke 35.
• Normal ridetur med alle gangarter i uke 36 og 37, før man begynner med:
• Full trening/konkurrering uke 37-53 uker etter skaden.

Vedlikeholdsterapi: Massasje, akupunktur, kiropraktikk, laser

Prognosen ved en seneskade avhenger av hvor alvorlig skaden er og hvor godt skaden avheles før hesten utsettes for hard belastning igjen. Arret inne i senen har en annen struktur enn resten av senen og vil være mer utsatt for nye skader enn resten av senen. Hvis hesten skal ut i hard trening igjen er det spesielt viktig å undersøke skaden med ultralyd også underveis i helingsprosessen, for eksempel hver 8. uke inntil man kan se at skaden er avhelet.