Bandasjering av hest

Mange ganger er det nødvendig å bandasjere et eller flere av hestens bein. Bandasjer anvendes i tilfeller hvor en trenger å beskytte eller støtte beinet. I tillegg anvendes bandasjer som hjelpemiddel for å behandle skader, for eksempel kuttskader. Det er svært viktig at bandasjene legges riktig – dersom bandasjene legges feil kan de forårsake ubehag eller i verste fall alvorlige gnag- og trykkskader. Ved å lære korrekte bandasjeringsteknikker kan du legge egne bandasjer med trygghet om at du ikke påfører hesten unødige skader.

Beskyttelse og støtte

Hester påføres stadige skjevbelastninger – en ridehest må stadig kompensere for rytterens ubalanse, hestene blir eksempelvis presset til å bevege seg i sirkler, til å bevege seg sideveis eller til å utføre sprang med vekten av rytteren på ryggen. I tillegg til skjevbelastningene vil hestene også stå i fare for å sparke seg selv da de blir presset ut av sitt naturlige bevegelsesmønster.

Bandasjering av hest

Noen hester har medfødte uheldige beinstillinger som gjør at risikoen for at de skal sparke seg selv er stor. Andre hester påføres økt risiko for selvskade ved uheldig skoning. Beinbeskyttelse anbefales på det sterkeste i forbindelse med sprangridning.

Bandasjetyper

Bandasjer gir god støtte da de former seg godt rundt beina. Det krever øvelse for å sette på en god bandasje. Det finnes flere typer bandasjer:

  • Treningsbandasje: disse krever et vattlignende underlag, for eksempel gamgee, foam eller padding. Bandasjetypen er lagd av et kreppaktig stretch- materiale for støtte og beskyttelse av beinet fra koden og opp til kneet. En må være spesielt påpasselig så en ikke legger treningsbandasjen på for stramt.
  • Støttebandasje: disse er litt videre enn treningsbandasjene og er vanligvis laget av tykkere ull- lignende materialer. De gir litt etter, men er ikke av stretch- karakter slik som treningsbandasjene. Støttebandasjen er laget for å støtte og beskytte beinet fra kronranda og opp til forkneet eller hasen. Denne bandasjetypen brukes når hesten hviler.
  • Halebandasje: disse er laget av liknende materialer som treningsbandasjene. Halebandasjene brukes hovedsakelig for å beskytte halen under transport, eller for å unngå forurensninger fra halen ved sårbehandling.

Hvordan legge en bandasje

  1. Forsikre deg om at beina og bandasjene er reine og tørre. Dersom hesten har et sår må du rengjøre og behandle dette slik som dyrlegen har forklart.
  2. Når du skal legge en bandasje må du alltid stå på siden av beinet med ansiktet vendt mot hestens bakdel.
  3. Legg på i overkant av 1 centimeter med en myk, ren padding (bomull, plate eller gamgee), så den ligger jevnt og uten rynker mot huden. Dette vil beskytte beinet mot trykkskader fra bandasjen.
  4. Begynn å legge bandasjen på innsida av pipa over kodeleddet. Ikke start eller slutt en bandasje over et ledd da bevegelsen i leddet kan endre på bandasjeleggingen og medføre enten at bandasjen løsner eller at bandasjen ruller seg opp og gir mulighet for gnagsår eller tilstoppet blodforsyning.
  5. Bandasjen bør legges rundt og rundt beinet, fra forsiden til baksiden, først nedover beinet og så opp igjen. Det beste er å få en overlapping mellom hvert lag på cirka halvparten av bandasjens bredde.
  6. 1 centimeter av paddingen skal være synlig på over- og undersiden av bandasjen. Dersom det er muligheter for at paddingen skal kunne trekke til seg urenheter der den synes bør en legge en løs fleksibel adhesiv bandasje over disse områdene.
  7. Bruk lett, jevnt trykk på bandasjen for å komprimere paddingen. Pass på at det ikke dannes klumper under bandasjen.
  8. For å unngå eventuell skade må du være spesielt oppmerksom på ikke å legge bandasjen for hardt på, eller å lage små trykkpunkter.
  9. Pass på å ikke legge bandasjen på for løst da dette medfører at bandasjen mister sin funksjon. Under transport kan en for løs bandasje gli ned og etter hvert dra seg til slik at blodforsyningen til de nedre delene av beinet kan tilstoppes.
  10. Støttebandasjer bør legges helt ned under kronranda for beskyttelse, spesielt er dette lurt under transport da dette i tillegg til å beskytte hele den nedre delen av beinet også bevirker at nedglidning av bandasjen vanskeliggjøres.

Alternativer

For daglig trening er skinner enklere å sette på og holde rene. Skinner lages av ulike materialer, for eksempel lær, neopren og ulike plasttyper. Noen skinner har en støtabsorberende kledning av enten gummi eller sauhud. De har også ulike festemetoder, for eksempel stropper eller borrelås. Skinnene til bakbeina er noe lengre enn skinnene til forbeina og har 4- 5 stropper mot forbeinas 2- 3. Alle stroppene bør festes på baksiden og trykket må være jevnt. Det er svært viktig at skinnene har riktig lengde så de ikke gnager eller trykker mot ledd.

Sår

Grunnen til at du bør legge en padding og en bandasje over et sår er at dette vil beskytte såret mot urenheter og samtidig vil gi støtte til omkringliggende vev. Bandasjering av sår på de nedre delene av beina vil redusere dannelsen av arrvev og derav forbedre sårhelingen.

Når et sår sitter i et område med mye bevegelse, for eksempel over et ledd, vil en padding og en bandasje forårsake en noe dårligere bevegelighet, noe som vil medvirke at sårhelingen blir slik vi ønsker, uten mye arrvevsdannelse. Det kan være vanskelig å legge bandasjer over ledd, spesielt på bakbeina, da de har lett for å slippe. Dersom du er i tvil om hvordan du skal legge bandasjen bør du ringe dyrlegen.

Hvilke bandasjetyper kan jeg bruke?

Det er fornuftig å bruke en selvklebende bandasje. Såret må først rengjøres og dekkes med gasbind før du bandasjerer. Ikke bruk bomull til å rense sår, da bomull legger igjen små fibre som virker som fremmedlegemer og hemmer sårhelingen. Dersom du er i tvil om hvordan du skal behandle såret bør du ringe dyrlegen