For å kunne vite om katten din er syk eller plaget på noen måte må du kjenne til hvordan katten er når den har normal helse. En må lære seg hvordan katten oppfører seg normalt. Registrer kattens normale appetitt, tørst, urin, avføring samt aktivitetsnivå. Noen ganger i uken bør en undersøke kattens munnhule og tenner, øyne, ører, hud (se etter rødhet, sår, hevelser og kuler), analområde samt kjønnsåpning. En bør også undersøke beinene og klippe klørne om nødvendig

Gjøres dette til en vane så oppdager du forandringer og eventuelle sykdomstilstander på et tidlig tidspunkt. Dette reduserer faren for at katten skal lide og gir katten en bedre forutsetning for et friskt liv.

Verdt å vite:

• Kroppstemperatur: kattens normaltemperatur er 38,0-39,0 grader, målt med ”vanlig” febertermometer i endetarmen.
• Puls: normalt ca 110-130 slag/minutt. Pulsen kjennes best på innsiden av låret.
• Pustingen: normalt ca 20-30 pustedrag/minutt.
• Tenner: 26 melketenner som byttes ut mot 30 permanente tenner ved 3-6 måneders alder. 16 av disse tennene sitter i overkjeven og 14 i underkjeven. Begynn å undersøke tennene til katten tidlig slik at den lærer å akseptere denne handteringen. Katten har svært godt av å få tennene børstet en gang om dagen. Bruk en myk tannbørste og tannkrem for dyr uten fluor.
• Kjønnsmodning: både hannkatten og hunnkatten blir kjønnsmodne imellom 6 og 14 måneder avhengig av hvilken rase de tilhører. Individuelle avvik forekommer.
• Løpetid: 5-8 dager. Løpetiden gjentar seg hos noen katter med 2 til 3 ukers mellomrom gjennom hele året. Mange katter løper kun 2 til 3 ganger i året og da først og fremst på våren.
• Drektighetsperioden: normalt 65 døgn men kan variere mellom 61 og 69 døgn.

Vaksinering

Katten bør vaksineres mot de alvorlige virussykdommene kattepest, katteinfluensa og Chlamydia. Kattungene skal grunnvaksineres når de er 12 og 16 uker gamle, og deretter en gang årlig.

Dersom utenlandstur er aktuelt må man vaksinere mot rabies.

Kastrasjon

Kan og bør utføres på både hann- og hunnkatter som ikke er egnet for avl så fort de er blitt kjønnsmodne. Dersom en ikke kastrerer kattene er risikoen stor for uønsket revirmarkering samt en urolig oppførsel som følge av utilfredstilt seksualdrift. Eventuelt kan en oppleve å bli besteforeldre til et stort antall uønskede kattunger. For hunnkatter medfører tidlig kastrasjon dessuten en minsket sannsynlighet for utvikling av jursvulster.

De fleste katter kastreres ved 8-12 måneders alder. Det er klokt å passe på å få katten ID-merket samtidig som den er nedsovet for operasjonen.
Kastrasjon innebærer at testiklene fjernes på hannkatter, mens eggstokker fjernes på hunnkatter. Begge inngrepene er relativt enkle, kattene får dra hjem samme dag. Hunnkatten får sting på magen som må fjernes etter 10-12 dager.

Forplantningstrangen opphører etter kastrasjonen. I sjeldne tilfeller kan kastrerte katter vise en fortsatt, men sterkt redusert seksualdrift samt interesse for å markere revir. Risikoen for overvekt øker etter kastrasjon. Kastrerte katter (helst hanner) blir oftest mer hjemkjære og kjærlige.

P-piller

Gjentatt behandling med hormontabletter kan gjøre at hunnkattene ikke får løpetid. Langvarig behandling med p-piller gir uønskede bieffekter som jursvulster og kanskje livmorinfeksjon. P-pillene kan motvillig, på grunn av bivirkningene, skrives ut av veterinæren. Vi anbefaler at du kommer innom for en årlig helsesjekk, spesielt dersom katten din får p-piller.

Identitetsmerking

Alle katteeiere gjør lurt i å ID-merke sin katt. ID- merking med mikrochip under nakkeskinnet er en god løsning. Ulempen med mikrochipen er at en ikke ser fra utsiden om katten er merket. Chipen må leses av med en spesiell avleser. Narvik dyreklinikk anbefaler å øremerke bostavene ID i øret for å tydeliggjøre at katten er chip-merket.

Fôring

Fôringen avhenger av rase, alder, aktivitetsnivå samt holdet til katta. Regelmessig vektkontroll gjør det lettere å regulere fôrmengden. Kontakt oss gjerne for fôrrådgivning om du føler deg usikker på om katten får rett fôrtype og mengde.

Mosjon

Mange innekatter får for lite mosjon og er overvektige. Disse kattene vil få det bedre om de får en daglig spasertur i sele, samt et kaloriinntak regulert etter aktivitetsnivået.

Ormebehandling

Kattunger bør ved 2, 4, 6 og 12 ukers alder og siden hver 3. måned til 1 års alder. Voksne katter bør minst behandles to ganger i året (vår og høst). Katter kan få både spolorm og bendelorm, hakeorm er sjelden hos katt i Norge. Ormekur er reseptpliktig.

Dersom katta di er en spesielt dyktig musejeger kan det være nødvendig å behandle mor bendelorm så ofte som hver 3. måned.

Innekatter som aldri er ute behøver bare ormebehandling som kattunger.

Ormebehandling bør gis før paring. Ikke gi ormebehandling til en drektig katt.

Hva du bør ha i kattens husapotek:

• informasjon og helseråd om sykdommer
• pinsett
• saks
• klotang
• febertermometer samt glidemiddel (vaselin, fet salva)
• desinfeksjonsmiddel, for eksempel klorheksidin for hud
• natriumklorid skyllevæske
• bomull
• gasbind
• sterile kompresser
• bomullspinner
• halskrage
• tannbørste
• eventuelt middel mot flått – resept fås hos veterinær
• eventuell annen medisin skrevet ut av veterinær
• vaksinasjonskort
• sammenfattet sykejournal med tidligere medisineringer. For eksempel: juni 99, diaré, avmagring; mai 00, øyeinfeksjon, behandlet med Fucithalmic øyedråper.

Er katten syk?

Opplever du at katten har forandret seg eller at noe er unormalt, og du ikke har noen forklaring på dette så kan det være lurt å la veterinæren undersøke katta. Hvor raskt du bør tilkalle veterinæren kommer an på kattens allmenntilstand. Dersom katten blør eller har vanskelig for å puste bør veterinær tilkalles middelbart. Dersom du mistenker at noe er galt, men ikke tror det er grunn til å oppsøke veterinær bør du følge med om tilstanden forverres.

Før du ringer til veterinæren kan det være lurt å tenke gjennom følgende punkter:

• kattens rase, alder og kjønn
• kroppstemperatur
• allmenn oppførsel
• pustemåten, hoste
• pels
• appetitt, tørst
• brekninger
• avføring: normal, løs, hard, blodig, har katten vanskelig for å gjøre fra seg?
• urin: normal, blodig, tisser ofte, har vanskeligheter med å tisse?
• tannstatus
• dårlig lukt eller flytning fra munnhulen, ørene, kjønnsåpningen?
• øynene
• analområde
• eventuell medisinering

Når du besøker veterinær er det lurt å transportere katten i et bur så den ikke kan rømme.

Her følger noen vanlige, akutte sykdomstilstander du bør kjenne til:

Urineringsstopp/urinstein

Noen prosent av alle hann- og hunnkatter er disponert til å utvikle urinstein. Lavt væskeinntak og et høyt magnesiuminnhold i fôret bidrar til at det kan dannes krystaller i urinblæra. Hunnkatten, som har ett bredere urinrør enn hannkatten klarer å tisse ut disse krystallene uten at de kiler seg i urinrøret. Hos hannkatten som har et urinrør som blir trangere og trangere jo lenger ut i penis en kommer kiler ofte disse krystallene seg og forårsaker urinstopp. Katten blir da urolig, springer ofte på kassen og forsøker å tisse uten noe godt resultat, kanskje kommer det noen dråper. Dette er en svært akutt, alvorlig og plagsom tilstand som blir livstruende om ikke katten får tilstrekkelig hjelp. Kontakt derfor alltid veterinær om du mistenker at katten din lider av urineringsstopp.

Forgiftning

Om ”giften” er kjent bør du ringe Giftinformasjonssentralen som har døgnvakt på 22 59 13 00. Ring så veterinæren. Om giften ikke er kjent bør du ringe veterinæren direkte.

Trafikkskader og fall fra store høyder

Dette bør undersøkes av veterinær. Dersom allmenntilstanden er påvirket bør dette skje omgående.

Bittskader, sårskader

Ustansede blødninger og større hudskader må behandles omgående. Legg ved behov en trykkbandasje og kontakt siden veterinær. Mindre skader bør renses og ved behov bandasjeres. Veterinærbesøk kan ved mindre skader stort sett vente til neste dag om skaden inntreffer sent på kvelden eller på natta. I slike tilfeller bør halskrage brukes så katten ikke kan slikke og bite på skaden og på denne måten forverre den. Kontakt veterinær i tilfelle du er usikker

Øyeskader

Når øyet skades utenfra, for eksempel på grunn av bitt, stikk eller risp og skade på hornhinnen mistenkes bør veterinær undersøke dette snarest. Prøv selv å sammenligne det skadede øyet med det friske. Dypere sår ses ofte som grå områder i den normale slette og blanke hornhinnen. Overflatiske sår kan være vanskelige å se uten diagnostisk farging. Dette betyr at en mistenkt øyenskade alltid bør undersøkes av veterinær.

Halting, beinbrudd

Dette kan oftest vente over natten till neste dag om huden er hel. OBS! Om et ledd er varmt og svullent bør veterinæren kontaktes omgående, da en leddinfeksjon kan mistenkes. Skulle allmenntilstanden være nedsatt og/eller katten har tydelig vondt bør veterinær kontaktes umiddelbart. Skader nedenfor albue og kne kan førstehjelpsbehandles med støttebandasje som sitter på til veterinæren får undersøkt skaden. OBS! Vær forsiktig så du ikke legger støttebandasjen på for hardt. Blodsirkulasjonen kan i så fall reduseres, noe som kan føre til en alvorlig vevsskade.

Ormebitt

Ved ormebitt skriker oftest katten til og ynker seg en stund. Bittområdet svulmer kraftig opp på under en time. Prøv å unngå at katten rører seg unødig da giften spres hurtigere ved aktivitet. Bær om mulig katten etter et ormebitt. Kontakt veterinær snarest. Veterinærbesøk anbefales da ormebitt kan gi hjerte-, nyre- og leverskader etter en stund om ikke rett behandling settes i gang tidlig.

Insektsbitt/ vepsestikk

Dette er oftest ufarlig for katt. Ved mange bitt eller redusert almenntilstand bør en kontakte veterinær. Kattene får normalt ikke hevelser i luftveiene. Skulle bittet komme på tungen eller i luftrøret kan selvfølgelig dette inntreffe. Kontakt i så tilfelle veterinær omgående. Har du kortison utskrevet kan du gi dette som ved ormebitt, doser en engangsdose på 2 mg/ kg katt.

Brekning og/eller diaré

Om almenntilstanden er god og katten får i seg vann kan man prøve med sulting i 24 timer. Gi så kokt fisk (torsk eller sei) og løs potetmos i små porsjoner 3-4 ganger daglig i 2-3 dager for så siden å gå over til normal kost etter 2-3 dager. Om du mistenker at katten har svelget et fremmedlegeme bør veterinær kontaktes omgående. Du bør også kontakte veterinær dersom brekningene og diareen fortsetter og dietten ikke gir noen forbedring. Dersom allmenntilstanden reduseres bør du alltid kontakte veterinær. NB: katter tåler ikke flere dager uten mat, de utvikler raskt en livstruende fettlever.