Chinchilla er en gnager som er i nær slekt med marsvin og pinnsvin. Chinchillaen kommer opprinnelig fra Andesfjellene i Peru, Bolivia, Chile og Argentina. De lever i karrige klippelandskap. De har blitt avlet på i fangenskap siden 1923 fremfor alt på grunn av pelsen. Visse chinchillaer som var heldige og hadde mindre fin pels, ble solgt som husdyr. I dag fødes dyrene opp til begge formålene.

Chinchilla laniger er den art som fremfor alt ses i dag. De er ganske renslige, luktfrie og vennlige dyr, men de er ofte blyge og lettskremte. De er ikke egnet som kjæledyr for unge barn. Pelsen er ekstremt myk og vakker blågrå. Nåværende fargemutasjoner inkluderer hvit, sølv, beige og svart.

Kosten

I sitt opphavsmiljø er chinchillaer beitende og gnagende dyr. Dessverre er lite kjent om hva som utgjør chinchillaens naturlige kost, og hva slags kost de trenger i fangenskap. Av tradisjon har chinchillaer derfor blitt fôret på samme måte som deres nære slektning marsvinet. Hovedingrediensen i chinchillaens kost bør altså være gress og høy. Høy gir fibertilskudd i dietten, noe som er svært viktig for å holde tenner og magetarmfunksjonen i orden. Høyet skal være friskt og må ikke inneholde mugg.

I tillegg til høy bør chinchillaer ha tilgang til pellets. Det finnes kommersielle chinchillapellets, men dette kan være vanskelig å få tak i. I stedet kan man bruke pellets for marsvin. Chinchillaer eter med hendene, og kaster ofte ut en masse pellets og vraker altså en hel del.

Tørkede frukter og nøtter kan gis i små mengder som godterier till chinchillaen. Rosin bruker å være favorittgodteriet. Fersk frukt skal ikke gis til chinchilla. Ferske gulrøtter og grønne grønnsaker kan gis, men i sparsom mengde. Disse tilskuddene skal utgjøre mindre enn 10 % av fôret i løpet av en dag.

Chinchillaer kan drikke vann fra vannflasker. Det er svært viktig å holde flaskene rene, ettersom forurenset vann kan være en viktig faktor ved sykdomsutbrudd.

Håndtering

Chinchillaer er ikke vanskelige å håndtere, de biter sjelden. Vær allikevel forsiktig med håndteringen da huden er skjør og kan bli skadet. Dette kan skje om man tar tak i pelsen eller håndterer dyret uforsiktig. For å unngå dette skal man alltid ta tak i halen nær kroppen med en hånd, mens man bruker den andre hånden til å støtte chinchillaens kropp mot sin egen kropp. Man kan også holde en chinchilla rundt brystet som man gjør med andre gnagere. Vær oppmerksom på at chinchillaer lett blir oppskremte og at de ofte tisser på seg i slike situasjoner.

Bur

Chinchillaer skal oppstalles i et område som har god belysning, god ventilasjon, samt er kaldt og tørt. De tåler ikke mye varme og fuktighet. Den optimale temperaturen er mellom 15 og 21 grader.

Nettingbur brukes ofte, med eller uten et solid gulv. Glassakvarium eller plastbur kan brukes, men med forsiktighet ettersom ventilasjonen i disse er dårligere. Dersom denne typen bur brukes må du se etter tegn på tovete pels, da dette ofte er et tegn på at noe er galt. Trebur må ikke brukes til chinchilla da de er dyktige gnagere. Chinchillaen er svært aktiv og akrobatisk og trenger derfor rikelig med plass. Et perfekt bur er på 1,8 x 1,8 x 0,9 m med et reirområde på ca 30×30 cm.

Chinchillaen må ha mulighet til å ta sandbad minst 1- 2 ganger i uka. Badet må være stort og dypt nok til at chinchillaen kan rulle i det. Fin pudderaktig vulkanaske er best for å holde pelsen ren og velstelt. Det finnes spesiell «chinchillasand» å få kjøpt. Badet skal bare være tilgjengelig en kort stund på dagen, ellers kommer buret til å bli et evig sandkaos.

Chinchillaer krangler ofte når de er i lag. Hunnene er mest aggressive. Oppdrettere lager ofte et haremarrangement, hvor hannen får tilgang til ca 5 hunner som sitter i hvert sitt bur. Hannen slipper inn i hunnenes bur gjennom tunneler. Hunnene kommer seg ikke gjennom tunnelene da de er utrustet med en krage som er litt større enn tunnelåpningen.

Avl

Chinchillaen blir kjønnsmoden ved rundt 3-5 måneders alder. Hunnen bør allikevel ikke pares før rundt 9 måneders alder. Chinchillaene parer seg hele året, men den mest aktive tiden er fra november til mai. Brunstsyklusen varer 30- 50 dager. Mange hunner har uregelmessige brunstsykluser.

Hunnen kan bli ganske aggressiv mot hannen. Hannen må derfor ha en fluktmulighet ut av hunnens bur. Dette løses med en krage som beskrevet ovenfor. Opp mot 20 % av hunnene fungerer ikke i avl, ofte på grunn av at de ikke trives i lag med hannen. Iblant hjelper det altså å bytte ut hannen.

Drektighetsperioden er gjennomsnittlig 111 dager, men kan variere fra 105 till 115 dager. Hunnen viser ingen tydelige tegn på forestående fødsel. De fleste fødsler skjer på morgenen. Oftest får chinchillaene 2 unger, men kullstørrelsen kan variere fra 1- 5 unger. Ungene fødes med pels og åpne øyne. Ungene bør få være hos mora til de er minst 8 uker gamle.

Hannen parer seg ofte med hunnen rett etter fødselen dersom han får muligheten til dette. Av denne grunn bør hannen tas bort fra hunnen og ungene under fødselen og ca en uke frem i tid. Ellers er hannen ofte hjelpsom med stell av ungene.

Sykdomsproblem

Forvokste tenner

En chinchilla med tannproblemer vil ofte bli våt i pelsen under haka og på halsen på grunn av konstant spyttrenning. Chinchillaen spiser dårligere og har problemer med å tygge fiberrike fôrslag som høy. Iblant blir følgen av dette løs avføring pga. fibermangelen. Årsaken til dette er at chinchillaens kinntenner er forvokste. Oftest ses dette hos eldre (2-3 år gamle) chinchillaer. Den vanligste årsaken til forvokste tenner er for liten høy/gressmengde. Rikelige mengder høy og gress er et absolutt krav for at chinchillaen skal tygge på rett måte og slite tennene tilstrekkelig og beholde passformen. En annen, men uvanlig årsak er medfødt bittfeil, for eksempel underbitt. Overvokste tenner forårsaker skader på chinchillaens tunge, hvilket i sin tur fører til ubehag i forbindelse med spisingen, avmagring og etter hvert, hvis behandlet for sent til en livstruende situasjon.

Veterinær må oppsøkes så snart dette problemet mistenkes. Diagnosen bekreftes gjennom munninspeksjon og/ eller røntgen. Problemet repareres ved at de forvokste tennene slipes ned, noe som vanligvis krever narkose. Arbeid med tenner i munnen på en chinchilla er vanskelig pga den ekstremt lille munnåpningen. Etter dette inngrepet må chinchillaen ofte tvangsfôres til det begynner å spise på egen hånd igjen.

Det finnes ingen permanent løsning eller korrigering av dette problemet. Gjentatte tannkontroller og nedslipninger er vanligvis nødvendig. Chinchillaer med bittfeil skal ikke anvendes i avl ettersom tilstanden ofte er arvelig.

Pelstap

Chinchillaer mister ofte små pelsdotter når de håndteres på feil måte. Dette hender også når de sloss med hverandre. Det er ikke farlig for chinchillaen om den mister litt pels.

Pelstygging

Det hender at chinchillaer tygger på sin egen eller andres pels. Dette fører til at pelsen blir stri og klissete. Årsaker til dette kan være stress, skitten pels, feil kost og arvelige faktorer. Det kan hjelpe og gi en chinchilla med denne uvanen noe den liker å tygge på. Ellers så er det fornuftig å ta slike dyr ut av avlen.

Heteslag

Chinchillaer er utsatte for heteslag, spesielt de chinchillaene som er overvektige. Miljøtemperaturer over 30 grader, høy luftfuktighet (over 70 %), utilstrekkelig med skygge og ventilering, trengsel, og andre ytre stressfaktorer bidrar til å forårsake heteslag. (Ikke et vanlig fenomen i Narvik, men ikke usannsynlig på campingtur og biltur).

Tegn på heteslag kan være at chinchillaen peser, slever, er svakt og uvillig til å røre seg, får kramper, og i verste fall dødsfall. Dersom symptomene gjenkjennes raskt er det mulig å behandle heteslag. Chinchillaen skal sprayes med kaldt vann eller bades i kaldt vann. Så snart førstehjelpen er gjort må veterinær tilkalles.

Man kan forebygge heteslag ved å sikre chinchillaen tilstrekkelig med skygge og god ventilering. Dessuten kan kaldvann sprayes mot buret og/ eller en vifte stå på over en isbeholder, og rettes mot buret.

Mage og tarmsykdommer

Dette er en ganske vanlig sykdom hos chinchillaer. Mange ganger kan man ikke fastslå den eksakte årsaken. Bakterier, virus og protozoer (små parasitter) kan iblant være årsaken. Ofte henger tarmproblem sammen med feilaktig stell.

Symptomene varierer fra trøtthet till dødsfall, med eller uten diaré. Andre tegn kan være opphørt appetitt, lammelse i bakbeina og smerte ved berøring av buken. Oppsøk veterinær ved første tegn til sykdom. Behandlingen omfatter antibiotika og understøttende behandling. Til tross for behandling fører tarmsykdom mange ganger til dødsfall.

Lungebetennelse

Dette er en annen vanlig sykdom hos chinchilla, ofte forårsaket av bakteriell infeksjon. Fuktig miljø bidrar ofte i retning av utvikling av lungebetennelse. Symptomene kan være flodd fra øyne og nese, nedsatt appetitt og stri pels. Lungebetennelse forårsaker ofte dødsfall. Behandling omfatter antibiotika og understøttende behandling.

Ringorm

Chinchillaer kan plages med hudsoppen Trichophyton mentagrophytes. Den forårsaker hårløse flekker i pelsen og røde skorpete områder på nesen, føttene og rundt øynene. Sykdommen kan smitte oss mennesker.